Det sosiale essensielt for livskvalitet blant innsatte

En ny studie av Ley Muller ved FHI basert på en systematisk oversikt viser at det sosiale er viktig for livskvaliteten blant mennesker dømt til soning eller behandling.

Innsatte i fengsel med ubehandlede psykiske lidelser har lavere livskvalitet enn innsatte uten psykiske lidelser og lavere livskvalitet enn personer dømt til psykiatrisk behandling. Sosiale faktorer henger mest sammen med god livskvalitet. Det viser en ny systematisk oversikt. Artikkelen kan leses i sin helhet her.

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. Denne systematiske oversikten hadde tre spørsmål: Hvilke verktøy brukes for å måle livskvaliteten til personer dømt til behandling eller soning? Hvordan er deres livskvalitet sammenlignet med andre grupper? Hvilke faktorer henger sammen med eller påvirker livskvalitet?

Bakgrunn

I Norge skal soning føre til rehabilitering. Rehabiliterings-teorier, som f.eks. «Good Lives Model», foreslår at rehabilitering kan forhindre nye lovbrudd dersom innsatte hjelpes til å oppnå – med lovlige metoder – et selvbestemt «godt liv». Måling av livskvalitet kan være en måte å undersøke hvordan innsatte har det nå, eventuelt i hvilken grad innsatte har oppnådd et godt liv. Dersom vi vet hvilke faktorer som henger sammen med bedre livskvalitet, kan fengselssystemet satse på disse faktorene.

I Norge kan man bli dømt til behandling innen psykisk helsevern, spesielt sikkerhetspsykiatri, dersom man på handlings-tidspunktet hadde en alvorlig psykisk lidelse eller en tilstand som gjorde at vedkommende ikke var strafferettslig tilregnelig. Vedkommende skal ikke sone i fengsel. I mange andre land blir man likevel dømt til soning i fengsel og noen land har separate rettspsykiatriske avdelinger i fengselet. Det var derfor viktig å inkludere pasienter i sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri, og rettspsykiatri, samt fengselsinnsatte, fordi lovverket i det landet man bor i kan avgjøre om man havner i behandling istedenfor soning.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatteren av oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser (i Februar 2018), og fant 41 studier som omfattet til sammen 5 951 personer. Disse studiene hadde benyttet 12 validerte livskvalitetsverktøy, både spørreskjema og strukturerte intervjuer. Det var ikke mulig å sammenstille hverken karakteristika av deltakerne eller livskvalitets-utfall, fordi studiene brukte svært forskjellig verktøy, design, diagnostiske kriterier, inklusjons/eksklusjons-kriterier og måling av andre variabler.

Resultatene av studien viste at :

1. Fengselsinsatte med psykiske lidelser har lavere livskvalitet enn innsatte uten psykiske lidelser, og lavere livskvalitet enn personer med psykiske lidelser som er dømt til behandling istedenfor soning. De som er dømt til psykiatrisk behandling ser ut til å ha lik livskvalitet som andre psykiatriske pasienter.

2. Sosiale og miljørelaterte faktorer var konsekvent relatert til livskvalitet. Det å ha få besøk, ønske flere besøk, være isolert, være singel eller ha en partner utenfor fengsel, føle ensomhet og føle at man ikke hadde venner var alle utfall assosiert med lav livskvalitet.

3. Det å bli dømt til psykiatrisk behandling ser ikke ut til å forbedre livskvalitet over tid.