Isolasjon i norske fengsler

Den høye bruken av isolasjon i norske fengsler har vært kritisert av nasjonale og internasjonale menneske-rettighets organer i flere tiår. ​​I PriSUD prosjektet ønsker vi å se på bruken av isolasjon i norske fengsler og bruke våre register-koblinger til å undersøke risikofaktorer for å blive isolert under fengsling og konsekvensene herav. Prosjektet har som mål å bidra med viktig ny kunnskap om bruken av isolasjon, om hvem som isoleres og de helsemessige konsekvensene av isolasjon. Forskningen på isolasjon ledes av Nicoline Toresen Lokdam, med finansiering fra Stiftelsen Dam gjennom forskningsprosjektet «Isolasjon i norske fengsler - Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser».

​

Isolasjon er et av de mest inngripende maktmidler en stat kan ta i bruk. Langvarig isolasjon betraktes som en form for tortur og selv kort tids isolasjon kan skade både fysisk og psykisk helse, og gi økt risiko for tidlig død.

​

Gjennom fengselsregisterdata har vi opplysninger om isolasjon under fengsling, som er registrert rutinemessige av kriminalomsorgen siden 2014. Isolasjonsmaterialet omfatter mer enn 10.000 personer og over 40.000 isolasjonshendelser. Dette innebærer både isolasjon pålagt av domstolen eller fengselet, samt isolasjon som den innsatte selv har valgt. Data fra fengselsregisteret gir oss informasjon om karakteristika ved soningen, herunder dommer, soningslengde, sikkerhetsnivå og isolasjon, inklusiv årsak til isolasjon og lengde på isolasjonen.

​​

I april 2025 publiserte vi rapporten: "Registrert isolasjon i norske fengsler 2015-2022" med Norges Røde Kors som samarbeidsorganisasjon. Rapporter kan leses i sin helhet her.​​​