Search Results

86 elementer funnet

Blogginnlegg (33)

  • The association of prison security level with mortality after release from prison

    Bukten, Anne; Skjærvø, Ingeborg; Stavseth, Marianne Riksheim. The association of prison security level with mortality after release from prison: a retrospective national cohort study (2000–16). The Lancet Public Health, Volume 7, Issue 7, 2022, Pages e583-e592, ISSN 2468-2667, https://doi.org/10.1016/S2468-2667(22)00107-4. Background Incarceration might contribute to increased mortality in an already marginalised population. A better understanding of the prison-related factors that are associated with mortality is important for preventing the negative health consequences of incarceration. We aimed to investigate all-cause and cause-specific mortality following release from high-security and low-security prisons. Methods In this retrospective national cohort study, we used data from the Norwegian Prison Release study (nPRIS), which includes complete national register data for 96 859 individuals from the Norwegian Prison Register linked to the Norwegian Cause of Death Register from Jan 1, 2000, to Dec 31, 2016. The study cohort included all people in Norway released from a high-security or low-security prison unit. Cause of death was categorised into internal causes (infectious, cancerous, endocrine, circulatory, respiratory, digestive, nervous system diseases, and mental health disorders) and external causes (accidents, suicides, and homicides) according to the 10th revision of the International Classification of Diseases. We calculated crude mortality rates (CMR) and estimated Cox proportional-hazards models. Findings There were 151 790 releases in the study period (68·4% from low-security and 31·6% from high-security prisons) from 91 963 individuals. The overall CMR was 854·4 [95% CI 834·7–874·2] per 100 000 person-years (436·2 [422·1–450·3] per 100 000 person-years for internal causes and 358·3 [345·5–371·1] per 100 000 person-years for external causes). The overall post-release mortality rate was higher in those released from high-security prisons (1142·5 [95% CI 1102·6–1182·5] per 100 000 person-years) than in those released from low-security prisons (714·6 [692·6–736·6] per 100 000 person-years). Our results suggest an association between release from high-security prisons and elevated mortality due to both external causes (adjusted hazard ratio [aHR] 1·75 [95% CI 1·60–1·91]) and internal causes (1·45 [1·33–1·59]), compared to release from low-security prisons. Interpretation Imprisonment and the post-release period can be an important point for public health interventions. Particular attention to health is warranted for individuals incarcerated in and released from high-security prisons. The potential impact of both individual-level characteristics of people incarcerated in high-security facilities, and of the prison environment itself, on mortality outcomes, should be investigated further.

  • Film om prosjektet - hva handler det egentlig om?

    PriSUD-prosjektet er et stort forskningsprosjekt som har målsetning om å forbedre helsen til innsatte med ruslidelser. Men hvordan skal man egentlig gjøre det, og hvorfor er det så viktig? For å kunne forklare et komplisert prosjekt på en enkel måte, har vi i fått det danske forskningsformidlingsfirmaet madeclear til å lage en såkalt 'explainer'; en film som viser hva PriSUD-prosjektet går ut på. Se video her! made by madeclear.dk

  • Post.doc stipend for å evaluere rusbehandling i Sverige

    Vi vil gratulere post.doc Suvi Virtanen som har blitt tildelt et postdoktorstipend på 2,4 millioner SEK av det svenske forskningsrådet för hälsa, arbetsliv och välfärd (Forte). I sitt prosjekt «Evaluering av effektiviteten av rus- og avhengighetsbehandling i kriminalomsorgen i Sverige» vil hun kombinere bruken av landsomfattende registerdata med kvasi-eksperimentelle metoder for å evaluere om dagens tilbudte rusbehandlinger er effektive for å redusere tilbakefall, overdoser og dødelighet. Et av prosjektene tar sikte på å undersøke effektiviteten av "kontraktsbehandling" (kontraktsvård), som tilbys som en alternativ sanksjon til fengsel for personer hvis begått kriminalitet var nært knyttet til rusproblemer.

Vis alle

Sider (53)

  • Studenter | Home

    Studenter PriSUD-prosjektet har tilknyttet studenter på flere nivåer og fra forskjellige fagfelter. Studentene våre er en viktig ressurs, og de bidrar med nye, friske perspektiver. På denne siden finner du en oversikt over alle våre pågående studentprosjekter. Ønsker du å lese fullførte studentoppgaver fra prosjektet, finner du disse her . Profesjonsstudiet i psykologi: Katya Stavelie Khouri Selvkontroll blant innsatte i fengsel. Master i rus- og psykisk helsearbeid: Amalie Jordan Eldre i fengsel Master i anvendt helsepsykologi og forebygging: Rebecca Lynn Isaksen Hva skiller innsatte på lukket og åpen avdeling? Medisinstudent: Martine Garshol Kreft blant personer med soningserfaring Medisinstudent: Lisa Elvebakk Ferrando Selvskading blant personer med mentale lidelser

  • Rebecca | Home

    Rebecca Lynn Isaksen ​ Hva skiller innsatte på lukket og åpen avdeling? Rebecca Lynn Isaksen er en masterstudent i anvendt helsepsykologi og forebygging ved Oslo Nye Høyskole. Rebecca skriver sin masteroppgave med bruk av nPRIS datasettet og er interessert i å se nærmere på hva som skiller innsatte på lukket og åpen avdeling. ​ Rebecca utviklet sin lidenskap for mental helse blant fengselsbefolkningen da hun tok sin bachelor i sosial psykologi i USA. Hun jobbet tett med forskjellige deler av fengselsbefolkningen. Blant annet på rettsmedisinsk avdeling på Utah University Hospital og var med på et sosial innovativt prosjekt for The Other Side Academy (TOSA), som er et hjem for tidligere rusmisbrukere og innsatte. ​ Hun interesserer seg faglig for kriminalitetsforebygging og kriminalomsorg, fengselshelse og forebygging av psykisk uhelse.

  • Amalie | Home

    Amalie Jordan Eldre i fengsel. Amalie Jordan tar en master i rus- og psykisk helsearbeid ved det Helsevitenskapelige Fakultet, Stavanger Universitet. Bakgrunn for oppgaven: Gjennomsnittsalder har økt betydelig i norske fengsler de siste årene. I 2002 var 7 prosent av de innsatte over 50 år, mens andelen i 2019 var 29 prosent, og i 2021 var gjennomsnittsalderen på innsatte i Norge den høyeste i Norden med et gjennomsnitt på 38 år. Kriminalomsorgen mener det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette, og kunnskap om eldre innsatte er derfor viktig. Metode: Ved hjelp av fengselsdata (nPRIS) koblet med data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregister (NPR) vil denne studien se på personer som var fylte 60 år ved første fengsling i perioden 01.01.2010 til 31.12.2019. Ved å følge personene i de tre registrene fram til oppfølgingsslutt (31.12.2019) eller dødsdato, vil vi kunne si noe om hva denne gruppen blir dømt for og i hvilken grad de har flere soninger, deres kontakt med spesialisthelsetjenesten og eventuelle diagnoser, samt gruppens mortalitet og dødsårsaker. Studien er en del av PriSUD prosjektet og vil bruke data fra The Norwegian Prison Release Study (nPRIS) sammen med DÅR og NPR. Korhorten er basert på administrative data fra alle norske fengsel og inneholder informasjon om alle soninger fra og med 01.01.2000 til og med 31.12.2019. Denne oppgaven vil ha særlig fokus på rusdiagnoser og på den måten sette søkelys på rus blant de eldre i fengsel.

Vis alle