top of page

Fullsatt frokostseminar da PriSUD og PRISONHEALTH presenterte sitt arbeid

(Denne saken ble først publisert på rusforsk.no 26.01.23 og er skrevet av Erlend M. Aas)


PriSUD (SERAF-UIO og RusForsk-OUS) og PRISONHEALTH (IKRS-UIO) er begge forskningsprosjekter hvor hovedfokus er å utvikle kunnskap om helseproblematikk i fengsel. Denne uken ble det arrangert et frokostseminar hvor forskerne fra prosjektene fikk presentere sitt arbeid.

Bak fra venstre: Vegard Svendsen, Johan Lothe, Nicoline Lokdam, Torill Tverborgvik, Ingeborg Skjærvø, Rose E. Boyle, Ida Gundersby Rognlien, Katja Nilsen, Anne Bukten og Pernille Nyvoll

- En viktig del av målsettingen med PriSUD-prosjektet er å kommunisere resultater utover de fagmiljøene vi selv tilhører. Tematikken i PriSUD-prosjektet berører skjæringspunktet mellom justis og helse, og det var derfor veldig fint å se at deltakerne på frokostseminaret representerte klinikk, kriminalomsorg, fengselshelsetjeneste, TSB i fengsel, brukerorganisasjoner samt ulike departement og direktorat, forteller Anne Bukten, prosjektleder for PriSUD-prosjektet.


Seminaret ble avholdt ved Professorboligen i sentrum og var fulltegnet med over 80 deltakere.

- Vi er glade for å kunne vise frem at vi jobber tverrfaglig, med ulike metodologiske innfallsvinkler, og med et solid brukersamarbeid, sier hun.

Anne Bukten, prosjektleder PriSUD

Begge forskningsprosjektene har brukersamarbeid med organisasjonen Wayback - livet etter soning. Leder for WayBack, Johan Lothe avsluttet seminaret med å fortelle om hva forskning kan bidra med i et brukerperspektiv.

Mer selektert gruppe

Bukten forteller at vi i Norge fengsler svært få per innbygger, og at antallet som fengsles er synkende. Dette er i utgangspunktet bra, men det fører og til at den gruppen som kommer til fengsel er en mer selektert gruppe når det kommer til problematikk knyttet til rus og psykisk sykdom.

- Norge ligger på topp med antall selvmord i fengsel, og etter løslatelse vet vi at faren for overdose er svært stor. Dette kliniske bildet er godt kjent for både kriminalomsorg og fengselshelsetjenesten, forteller Bukten.


- PriSUD-prosjektet kan bidra med å i større grad dokumentere situasjonen med psykisk helse og rus, samt å kunne si noe om hvilke innsatte som er i særskilt risiko, noe som igjen kan bygge et kunnskapsgrunnlag for å skalere og tilpasse helsetjenester i fengsel, avslutter hun.


Les mer om PriSUD og PRISONHEALTH her.

 

​Følgende fremlegg ble presentert på frokostseminaret:

In​geborg Skjærvø er postdoc på PriSUD-prosjektet der hun fokuserer på domfelte barn og unge under 25 år.

Fengsling av barn og unge – Hva er konsekvensen? Sammendrag: Selv om barnekonvensjonen sier at unge under 18 år kun skal fengsles som en siste utvei, og i kortest mulig tid, er det noen barn (15-17 år) som fengsles hvert år. Med registerdata fra PriSUD-prosjektet beskriver vi demografi, typer kriminalitet og soningsrelaterte faktorer for innsatte under 18 år og under 25 år. Vi beskriver også andelen som kommer tilbake til fengsel eller løslatelse.

Nicoline Thoresen Lokdam er stipendiat på PriSUD-prosjektet og jobber med forekomsten av ruslidelser og bruken av rusbehandling blant personer i fengsel. Hun har også fokus på bruken av isolasjon i norske fengsler og betydning dette har for innsattes helse.

Isolasjon og helse i fengsel Sammendrag: Bruken av isolasjon i norske fengsel blir ofte kritisert både nasjonalt og internasjonalt. Vi vet isolasjon er skadelig for helsen, men det er fortsatt mange ting vi ikke vet om bruken av isolasjon og hvilke konsekvenser isolasjonsbruken har på de innsattes helse. Dette ønsker vi å undersøke i PriSUD prosjektet, hvor vi har mulighet til å følge de som har sittet isolert over tid, både i forhold til nye fengslinger, ny kriminalitet og helsestatus.

Rose Boyle er stipendiat på PriSUD-prosjektet. Hennes doktorgradsprosjekt omhandler integrering av rustiltak og behandling av ruslidelser i høysikkerhetsfengsler.

LAR bak murene: opplevelser av behandling under soning Sammendrag: Opioid- og andre ruslidelser fremkommer oftere blant fengselsinnsatte enn i befolkningen for øvrig. For mange med opioidlidelser blir legemiddelassistert behandling (LAR) et nødvendig verktøy i behandlingsprosessen for å minske skade- og overdoserisikoen knyttet til opioidbruk. Denne kvalitative studien drøfter kompleksiteten i LAR-behandling på høysikkerhetsnivå. LAR-brukere har rett til å fortsette med behandlingen under soning, dette studiet viser derimot at LAR i fengsel preges av praktiske, kliniske og sikkerhetsmessige utfordringer, da LAR-medisiner brukes både klinisk og lovlig, og ulovlig, i fengsel. Videre opplever LAR-brukere utfordringer knyttet til tilgang, medvirkning og stigmatisering under soning.

Ida Gundersby Rognlien er jurist og forsker primært på fattigdom i nordiske velferdssamfunn. For tiden undersøkes innsattes helserettigheter gjennom blant annet intervjuer med ansatte og innsatte i kriminalomsorgen.

Jeg får ikke helsehjelp i fengsel - hvor klager jeg? Om tilsyn og kontroll av helserettigheter i fengsel. Sammendrag: Innsatte har samme rett til helsetjenester som andre, men hvilke muligheter har personer i fengsel for å klage hvis ikke de får den hjelpen de trenger? Spørsmålet er om og hvordan systemene for klage, tilsyn og kontroll sikrer praktiske og effektive rettigheter. Det er mange steder man kan klage til - kriminalomsorgen, helsesektoren, ombuds- og tilsynsordninger - men hva behandles egentlig hvor? Hvordan håndteres sammensatte problemer knyttet til språkutfordringer, rus og psykisk helse, kjønn og sosial bakgrunn? Hva skjer hvis det ikke bare er den ene innsatte som har problemer, men en hel gruppe eller systemet?

Vegard Svendsen er utdannet sykepleier og er PhD stipendiat på PRISONHEALTH prosjektet. Hans doktorgradsprosjekt omhandler helse og rehabilitering blant kvinner i fengsel, med et særskilt fokus på rus, psykisk helse og dødelighet.

Psykiske lidelser blant kvinner i norske fengsel Sammendrag: Kvinner er en spesielt utsatt gruppe i fengselssammenheng, med behov og forutsetninger som kan være svært annerledes fra mannlige innsatte. Likevel er kunnskapen om kjønnsforskjeller i norske fengsler svært begrenset. I denne studien har vi benyttet nasjonal registerdata til å utforske kjønnsforskjeller i forekomst av psykiske lidelser blant alle nye innsatte i norske fengsel i perioden 2009-2019 (n = 56,613). Vi finner at forekomsten av en eller flere psykiske diagnoser er svært høy i fengselsbefolkningen, og spesielt blant kvinner. Av særlig bekymring er den høye forekomsten av rus og avhengighetslidelser i kombinasjon med andre tunge psykiatriske diagnoser. Vi ser vi også at andelen innsatte kvinner med en nylig historikk med psykisk sykdom ved inngang til fengsel er kraftig økende. Det er et akutt behov for mer fokus på psykisk helse i norske kvinnefengsler.

Pernille Nyvoll er stipendiat på PRISONHEALTH-prosjektet og jobber med helse i fengsel fra et bredt og overordnet perspektiv – hva skal til for å optimalisere den fysiske, psykiske og sosiale helsen til innsatte og ansatte i fengsel?

Opplevelsen av helseavdelinger i fengsler Sammendrag: Fengselshelsetjenester blir sjeldent omtalt i positivt ordelag av innsatte. Gjennom en kvalitativ studie belyses innsattes opplevelse av helsetjenester, og utfordringer som eksisterer eller oppstår når innsatte oppsøker helsehjelp. Noen utfordringer stammer fra manglende helsekunnskap, feilaktige forventninger, og fordommer fra innsatte sin side. Andre utfordringer er knyttet til et mangelfullt kommunikasjonssystem, strenge sikkerhetskrav til medisinering, og opplevelse av mistenkeliggjøring av innsatte.

0 kommentarer

Comments


bottom of page