Ny publikasjon: Hvem er NorMA?

NorMA-kohorten er en nasjonal kohort med innsatte i norske fengsel som har dannet grunnlaget for en rekke rapporter og vitenskapelige artikler. Men i hvilken grad er NorMA-kohorten representativ for den norske fengselspopulasjonen? Dette spørsmålet har PhD-stipendiat i PriSUD prosjektet, Nicoline Toresen Lokdam svart på i en helt ny artikkel.


Foto: Kriminalomsorgen

I PriSUD prosjektet jobber vi med flere typer av data og datakilder. En av de mest grunnleggende datakildene i prosjektet er den vi kaller NorMA kohorten. Et viktig spørsmål å stille når man arbeider med data fra kohorter er hvor godt kohorten representerer den populasjonen man vil undersøke. I denne nye artikkelen har vi derfor undersøkt hvor godt NorMA kohorten avspeiler den generelle norske fengselspopulasjon.

Om NorMA kohorten

NorMA kohorten ble etablert som en del av NorMA studien i 2013-2014, hvor nesten 1500 personer svarte på det omfattende spørreskjema om helse og rus blant innsatte i Norske fengsler. Omtrent halvparten oppga samtidig personnummer, hvilket gir mulighet for å følge disse personer i norske registre for se hvordan det går med dem etter de ble løslatt. Den andre halvparten, som vi ikke har personnummer på, svarte på det samme spørreskjema, men kan ikke følges opp i registrene.

Artikkelen baserer seg på spørreskjema data fra NorMA-studien, kombinert med registerdata fra fengselsregisteret (KOMPIS). Artikkelen har et metodeperspektiv som generelt beskriver hvordan man kan bruke data fra registre til å vurdere om data man jobber med er representative for den gruppen man ønsker å vite noe om. Da artikkelen bruker NorMA-kohorten som eksempel, og bidrar også til å belyse hvor godt NorMA-kohorten representerer populasjonen i norske fengsler.


I studien har man sammenlignet NorMA kohortens 733 deltakere, som sonet rundt omkring i hele Norge i 2013-2014, med et utsnitt av hele den norske fengselspopulasjon på en enkelt dag i samme periode. «Vi kan se at NorMA kohorten i store trekk er representativ i forhold til den del av den norske fengselspopulasjon som vi vanligvis vil undersøke med registerdata, nemlig de som har et gyldig norsk personnummer. Gruppene er like i forhold til fengselshistorikk, soningstid, tidligere domfellelser og rusbruksrelaterte dommer (som «bruk og besittelse»). På den andre siden er består en del av NorMA-studien av personer som ikke hadde gyldig norsk person nummer, og som vi dermed ikke kan følge gjennom studier på NorMA kohorten», forteller Nicoline

«En av styrkene i studien er at vi både har svar fra spørreskjemaundersøkelsen på de som av ulike årsaker ikke oppga personnummer, men også fengslets registreringer på de uten person nummer. Derfor har vi mulighet til å si noe om hvordan det påvirker våre resultater om disse personene ikke blir tatt med. Det er en stor styrke for videre forskningen på NorMA kohorten at man har kunnskap om hvordan kohorten representere den norske fengselspopulasjon» forteller Nicoline.


Artikkelen er publisert i det medisinske metodiske tidsskriftet Research Methods in Medicine and Health Science og kan leses her.





0 kommentarer