Search Results

Hurra! PriSUD-stipendiat Rose Lunde leverte avhandlingen "(P)rehab and Punishment: Drug Treatment, Therapeutic Intervention and Hybrid Penality in Prison" til bedømmelse den 18. april. Arbeidet er basert på et omfattende kvalitativt materiale innsamlet av Rose selv og vil blir vurdert for graden PhD på institutt for kriminologi og rettssosiologi ved det juridiske fakultet, UiO. Vi gratulerer! Bilde av Erwan Hesry | Unsplash ( https://unsplash.com/@erwanhesry ) Den tredje artikkelen fra avhandlingen er også nylig publisert i tidsskriftet "Incarceration", med tittelen "Prisonlike or prison-lite? Drug recovery units and penal hybridity in Norway". I artikkelen utforsker Rose hvordan rusmestringsenheter i norske fengsler oppfattes som tryggere, mer terapeutisk gunstige og mer privilegerte miljøer enn andre fengselsavdelinger, samtidig som de er mer utfordrende, straffende og til tider mer smertefulle steder å være. Arbeidet er basert på etnografisk feltarbeid og 55 intervjuer (33 innsatte og 22 ansatte).

I en ny publikasjon i 'Scientific reports' undersøkte Vegard Svendsen med medforfattere sammenhengen mellom rus- og psykiske lidelser og tilbakefall til ny kriminalitet i en stor, nasjonal studie som har fulgt alle kvinner løslatt fra norske fengsler i perioden 2011 til 2019 i to år etter løslatelsen. Artikkelen viser at kvinner som har både alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, eller flere ulike rusproblemer, har høyere risiko for å begå ny kriminalitet etter løslatelse fra fengsel. Forskerne koblet sammen informasjon fra en studie om løslatte med data fra ulike helse- og kriminalitetsregistre. Ved å ta hensyn til andre kjente risikofaktorer, undersøkte de risikoen for voldskriminalitet, narkotikakriminalitet og annen type kriminalitet blant kvinner med ulike typer psykiske lidelser og rusproblemer. De sammenlignet disse gruppene med en referansegruppe av kvinner uten slike historier. Resultatene viste tydelig at kvinner som hadde både en alvorlig psykisk lidelse og rusproblemer, kvinner med rusproblemer i kombinasjon med andre psykiske lidelser, og kvinner med flere ulike rusproblemer, hadde en betydelig høyere risiko for å begå både voldelig kriminalitet og narkotikakriminalitet etter løslatelsen. Kvinner med kun en alvorlig psykisk lidelse hadde derimot en økt risiko for andre typer kriminalitet, men ikke nødvendigvis voldelig eller narkotikarelatert kriminalitet. Konklusjonen fra studien viser at kvinner med en historikk med alvorlige psykiske lidelser eller komplekse rusproblemer har en økt sårbarhet for å falle tilbake til kriminell atferd etter fengselsopphold. Dette understreker viktigheten av god oppfølging og tilpasset hjelp for denne gruppen kvinner både under og etter soning, for å redusere risikoen for tilbakefall. Vegard G. Svendsen, Marianne R. Stavseth, Torbjørn Skardhamar, Ingrid A. Havnes, Anne Bukten. ”Substance use disorders, severe mental illness and risk of reoffending among women released from prison: a national cohort study”. Scientific Reports (2025) , Vol. 15, Issue 1, https://doi.org/10.1038/s41598-025-00215-y

Som et tilsvar til justiskomiteens leder, Helge André Njåstad (Frp), har Hilgunn Olsen, Førsteamanuensis ved (KRUS), PriSUD-prosjektets forsker Nicoline Toresen Lokdam og Maria Mæhlumshagen, høgskolelektor ved (KRUS) skrevet en kronikk i Dagsavisen . I kronikken argumenterer de tre for at løsningen på problemet med vold mot ansatte i norske fengsler, ikke er økt bruk av isolasjon.

Rapporten kan leses i sin helhet her . Det er mulig å delta både fysisk og digitalt – følg lenken nedenfor for påmelding. Meld deg på : https://nettskjema.no/a/isolasjonsrapport

Artikkelforfatterne Eline Borger Rognli, Jørgen G. Bramness, Anne Bukten og Marianne Riksheim Stavseth. Foto: Maria Myrvoll, OUS. Artikkelen med tittelen «Tidligere kriminalitet og psykisk helsehjelp hos personer med soningserfaring som blir dømt til tvungent psykisk helsevern» ble kåret til Årets Originalartikkel 2024 i Tidsskriftet. Artikkelen er et forskningssamarbeid mellom Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved UiO og Klinikk psykisk helsevern og avhengighet (RusForsk) ved OUS. – Det er veldig hyggelig å få en slik anerkjennelse for artikkelen vår. Den bygger på et langt og fint samarbeid mellom forskere fra UiO og OUS, sier forsker og prosjektleder på PriSUD-prosjektet Anne Bukten. Artikkelen bygger på en studie som undersøker bakgrunnen til pasienter som legges inn under tvungen psykisk helsevern og som tidligere har vært fengslet. Studien kombinerer data fra fire nasjonale registre: Kriminalomsorgens register over fengslinger, Straffesaksregisteret, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå. Les mer om artikkelen og prisen her Les hele artikkelen her

Vi har skrevet bokkapittel om barn og unge i fengsel! Barn, unge og straffegjennomføring  handler om hvordan vi opp gjennom kriminalomsorgens historie har straffet barn og unge og hvorfor og hvordan vi straffer dem i dag. Boka gir oppdatert forskningskunnskap om hvem barn og unge i fengsel er, og hva slags forhold de lever under både i og på utsiden av fengsler. Boka er den første av sitt slag i Norge, og forfatterne representerer fag som rettssosiologi, sosiologi, statsvitenskap, psykologi, teologi, sosialfag, demografi, designfag og barnevern. PriSUD har bidratt med kapittelet «Hvem er barn og unge i norske fengsler?» som en beskrivelse av barn og unge som fengsles på dom og på varetekt. Boka kan leses gratis på nett her

Nicoline Lokdam i PriSUD-prosjektet har vært gjest i i podcasten Rusrevyen laget av Tryggere Ungdom. I Rusrevyen snakker de med eksperter, forfattere, samfunnsdebattanter, og aktivister om alt innenfor ruspolitikk. Det overordnede temaet som diskuteres, er rusproblemer blant nåværende og tidligere innsatte i Norge. Dette inkluderer behandlingen de har tilgang til i fengsel og utfordringer knyttet til dette, forebygging av overdoser, rus og vold i fengsel, funksjonen til straff, tiltak for å redusere kriminalitet assosiert med bruk, og mer! Lytt, lik og del: https://podcasts.apple.com/no/podcast/27-rus-og-fengsel/id1658745630?i=1000673941178

Forskningsartikkelen "Mortality in women with a history of incarceration in Norway: A 20-year National Cohort Study” publisert i The International Journal of Epidemiology, skrevet av Vegard G. Svendsen, Anne Bukten, Torbjørn Skardhamar og Marianne Riksheim Stavseth, ble vinneren av prisen for årets artikkel i Norsk forening for epidemiologi. Komiteen ga følgende begrunnelse for sitt valg av artikkelen: "The winning paper is well written, delivering a clear and impactful public health message. It addresses a novel research question focused on a marginalized and under researched population. The study exemplifies the importance of well executed descriptive epidemiology, shedding light on a significant issue with clear potential for prevention." Artikkelen omhandler en mindre, men svært utsatt gruppe mennesker; kvinner som har sonet i fengsel i Norge. Disse kvinnene kommer ofte fra en bakgrunn preget av overgrep, omsorgssvikt, fattigdom og utenforskap. Samtidig er forekomsten av rus og andre psykiske lidelser er svært høy. I artikkelen viser Svendsen og kolleger at også dødeligheten i gruppa er skyhøy: sammenlignet med kvinner i den generelle befolkningen, hadde kvinnene i gruppen en standardisert-mortalitetsrate (SMR) på 5.17 (95% CI: 5.01-5.34) av alle årsaker, og 8.98 (95% CI: 8.65-9.32) for forebyggbare årsaker. I tillegg til SMR, undersøkte Svendsen og kolleger byrden av for tidlig død hjelp av years of lost life (YLL) metodologien, samt annual age-standardized years of life lost rate (ASYR) for å undersøke hvordan den byrden har utviklet seg over tid. Artikkelen ble også omtalt i et debattinnlegg i Dagens medisin: https://www.dagensmedisin.no/kvinner-som-har-sonet-har-ni-ganger-sa-hoy-risiko-for-tidlig-dod/625151 og er en del av Vegard Svendsen sin PhD hvor kvinner i fengsel er hovedtema.

Den 10.oktober blir verdensdagen for psykisk helse markert, også i Kriminalomsorgen. Tema for i år er «Vi trenger å snakke sammen» og oppfordrer til å hver dag sette av 8 minutter til å ringe noen du bryr deg om. Men hva om du eller den du bryr deg om er i fengsel? Da er det ikke alltid lett å «bare» ta den telefonen, på tross av at mange i fengsel nettopp er blant de som trenger en slik telefon. I en helt ny studie fra PriSUD-gruppen er psykisk helse hos alle som har vært i fengsel eller gjennomført straff i samfunnet i perioden 2010 til 2022 undersøkt (Tverborgvik et al., 2024), og tallene er nedslående: 78% av kvinnene og 62% av mennene som var fengslet i perioden var i løpet av studieperioden diagnostisert med minst en psykisk lidelse, og andelen som kommer inn til fengsel med en aktiv psykisk lidelse er økende – spesielt blant kvinnene. For unge kvinner i fengsel var det 84% som hadde minst en psykisk lidelse, og hele 44% hadde det som av Helsedirektoratet blir omtalt som alvorlig psykisk lidelse (depresjon, schizofreni, bipolar lidelse eller personlighetsforstyrrelser) (Helsedirektoratet, 2022). Av dem som gjennomførte straff i samfunnet var det 65% av kvinnene og 51% av mennene som hadde minst en psykisk lidelse i løpet av studieperioden, men andelene som har en aktiv psykisk lidelse ved straffeoppstart ser ut til å holde seg relativt stabil over tid. Studien inneholder også en spørreskjemaundersøkelse blant personer som var ferdig med en straffegjennomføring. Undersøkelsen ble laget i samarbeid med brukerorganisasjonen Wayback, og viser at 68% av kvinnene og 53% av mennene scoret over klinisk grenseverdi for depresjon og depresjon, og mange opplevde å ikke få tilstrekkelig behandling for sine psykiske plager. Flere av respondentene etterlyste «noe å gå til» etter løslatelse, samt hjelp til å finne nye ikke-kriminelle venner og til å reparere ødelagte familieforhold. Ulike frivillige organisasjoner blir nevnt som svært viktige i overgangen mellom straff og løslatelse, men også i lang tid etter endt straffegjennomføring. En nyere kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen viser at en høy andel av ansatte utsettes for trusler, hets og vold, og at dette har stor innvirkning på deres psykiske helse (Rambøll, 2023). Helsedirektoratet. (2022). Styringsinformasjon til helsefellesskapene. Del III: Pasienter med alvorlige psykiske lidelser . Rambøll. (2023). Kartleggingen av psykiske belastningsreaksjoner i kriminalomsorgen . Tverborgvik, T. , Stavseth, M. R., Lothe, J., Havnes, I. A., Clausen, T., Lindstad, M., Rønning, A. R., & Bukten, A. (2024). Levekår, rus og psykisk helse blant personer som har vært fengslet eller gjennomøfrt straff i samfunnet  (SERAF rapport, Issue. https://www.prisud.no/levekarsrapport )

Torsdag 26.september lanserers rapporten "Levekår, rus og psykisk helse hos personer som har vært fengslet eller gjennomført straff i samfunnet". Dette er en grundig populasjonsstudie av alle som har vært i kontakt med Kriminalomsorgen i årene 2010-2022, med fokus på psykisk helse og levekår. Studien inneholder i tillegg en spørreskjemaundersøkelse blant personer som er løslatt. Undersøkelsen er laget i samarbeid med Wayback, Stiftelsen Livet etter soning . Lanseringa blir holdt i Domus Juridica Aud 1 Kristian Augusts gate 17 kl 10-12. Her blir det presentasjoner av resultater fra rapporten, samt kommentarer fra politikere og WayBack. Velkommen! Program og påmelding finner du her . Rapporten er et uavhengig arbeid finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet   Arbeids- og velferdsdirektoratet ,  Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Norge) og  Helse- og omsorgsdepartementet .

Vi i PriSUD-prosjektet er veldig glade for å være i gang med et nytt, spennende samarbeidsprosjekt. Finansiør og pådriver for prosjektet er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Prosjektet fra drives av postdoktor Øystein Bruun Ericson . Samarbeidsprosjektet har som hovedmålsetning å utvikle kunnskap om risiko, behandling og utfall blant barn og voksne personer som utøver vold i nære relasjoner.  Prosjektet vil gi økt kunnskap om utøvere av vold i nære relasjoner og deres kontakt med psykiske helsetjenester, både som barn, unge og voksne. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne styrke helsetjenestenes arbeid rettet mot personer som utøver eller står i fare for å utøve vold og overgrep. Gjennom spørreundersøkelsen blant barn og unge henvist til BUP, vil vi finne ut om barn og unge som utøver, eller står i fare for å utøve vold, er i kontakt med psykiske helsetjenester og hva denne kontakten består av. Gjennom bruk av registerdata med alle voksne som er straffedømte for vold i nære relasjoner, kan vi beskrive rus og psykiske lidelser, behandling og assosiasjoner for tilbakefall. Kunnskapen fra denne studien vil kunne danne grunnlaget for utviklingen av effektive intervensjoner og målrettede behandlings- og forebyggingstiltak. På lengre sikt vil kunnskapen kunne brukes til policyendringer ved at tiltakene implementeres nasjonalt med tanke på både forebygging og behandling.  Fra PriSUD-prosjektet vil det bli benyttet data fra nPRIS-kohorten som inkluderer data på alle personer som har vært straffedømte i Norge (som har sonet i fengsel eller i friomsorgen) mellom 2000-2022. Kohorten består av ca. 200 000 individer koblet med; Norsk Pasientregister, Straffesaksregisteret, demografiske data fra SSB, dødsårsaksregisteret og fengselsregisteret. På denne måten vil vi ha mulighet til å undersøke trender over tid (i andel som straffedømmes for vold i nære relasjoner, og for hvilke lovbrudd). Dette prosjektet vil således gi mulighet til å undersøke vold i nære relasjoner i Norge på en måte som ikke har vært gjort tidligere. Prosjektet har et eksisterende brukersamarbeid med stiftelsen WayBack. Undersøkelsen av barn og unge i BUP ledes av Ane-Marthe Solheim Skar ved NKVTS. Spørreskjemaet er utviklet etter innspill blant annet fra et ekspertpanel bestående av klinkere og eksperter innen utøverfeltet, blant annet fra REBESSA, V27 og RVTS.  Gjennom datainnsamlingen vil vi samle inn følgende data fra barn og unge mellom 12-18 år henvist til BUP mellom høsten 2024 til høsten 2025: Demografisk bakgrunn, psykisk helse, livskvalitet, hobbyer/aktiviteter, vennskap, bruk av porno, utsatthet og utøvelse av vold og overgrep.  Kilde: https://www.nkvts.no/prosjekt/utovere-av-vold-i-naere-relasjoner-risiko-behandling-og-utfall/

Hvert år, den 31 august markeres den internasjonale overdosedagen. Denne dagen minnes vi de som har mistet livet til overdose og setter fokus på hva som fortsatt må gjøres for å forebygge overdoser i dag og i fremtiden. Et hvert dødsfall som skyldes overdose er både et tragisk tap av menneskeliv, samtidig som det representerer et folkehelseproblem som kunne ha vært forebygget. I følge Folkehelseinstituttet, har antallet overdosedødsfall vært jevnt stigende de siste årene. I 2023 hadde vi det høyeste antallet overdoser på over 20 år, med 363 personer som døde av en narkotikautløst overdose. Mange personer som lever med risikofylt rusbruk har opplevd å bli fengslet og en stor andel av de som hvert år dør av overdoser, har tidligere vært i fengsel. Faktisk er overdoser den hyppigste årsak til død i ung alder blant personer som har vært fengslet, både i Norge og internasjonalt. Risikoen for å dø av en overdose er aller størst i de første dagene etter løslatelse . Fengselspopulasjonen er derfor en viktig gruppe å fokusere på når vi ønsker å forebygge overdosedødsfall i befolkningen som helhet. De fleste dødelig overdoser er knyttet til bruk av opioider, herunder morfin, oksykodon, heroin og syntetiske opioider som eksempelvis buprenofin og fentanyl. Derfor er behandling og forebyggende tiltak rettet mot opioidbruk viktig i arbeidet for å redusere risikoen for overdoser etter løslatelse. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), er en essensiell behandling for personer med risikofylt eller langvarig opioidbruk. I et nylig publisert studie fra PriSUD prosjektet, fant vi at pasienter med opioidrelatert ruslidelse, og som kom i LAR behandling under fengsling, fikk halvert risiko for å dø av overdose etter løslatelse. Det er derfor veldig positivt at personer med risikofull opioidbruk i økende grad har kunnet fortsette eller påbegynne LAR behandling, også under fengselsopphold. Siden 2016 har Kriminalomsorgen i samarbeidet med Helsedirektoratet, utarbeidet tiltak for å forebygge overdosedødsfall etter løslatelse fra fengsel og i gjennomføring av straff i samfunnet. Et viktig tiltak er utdeling og opplæring i nalokson nesespray. Økt tilgjengelighet av nalokson er i seg selv ikke forebyggende mot nye overdoser, men kan utgjøre forskjellen mellom liv og død når overdosen først er et faktum. En annen medisinsk behandling, langtidsvirkende naltrexon , kan forhindre opioidutløste overdoser og hjelpe personer med å avstå fra opioider over tid. Mange kutter kraftig ned på bruken av rusmidler mens de sitter i fengsel . Om langtidsvirkende naltrexon ble tilgjengelig også for personer i fengsel, kunne vi sannsynligvis forebygge flere overdoser blant de som har avsluttet opioidbruk under soning. Vi har altså flere medisinske behandlingsalternativer for å forebygge dødelige overdoser. Samtidig finnes det ingen  mirakelpille som kan løse de komplekse sosiale og helsemessige utfordringer som personer med ruslidelser og overdoserisiko står i. For de som løslates fra fengsel er det essensielt med tiltak som støtter opp og hjelper i tiden før, under og etter løslatelse. Å løslates alene  til gaten med en plastpose i hånda, vet vi helt sikkert at ikke hjelper for å forebygge overdose Om man er alene når man tar en overdose, hjelper det også lite med  nalokson nesespray i jakkelommen. Vi er avhengige av at de man er sammen med også har nalokson  tilgjengelig– bare på den måten kan vi hjelpe hverandre. Helt avgjørende for en trygg og forsvarlig tilbakeføring til samfunnet er også et tett samarbeid mellom Kriminalomsorgen, øvrige offentlige instanser og ikke minst de frivillige organisasjonene som hjelper og støtter personer som løslates fra fengsel. I Norge er WayBack og Røde Kors Nettverk etter soning , viktige aktører i dette arbeidet. Alle overdosedødsfall er tragiske og kan forebygges. Gjennom PriSUD prosjektet jobber vi for å sikre evidensgrunnlaget som på sikt kan bidra til  å utvikle og forbedre de ulike tiltakene som gjøres i Kriminalomsorgen, i helsevesenet og i resten av samfunnet. Vi håper at kunnskapsgrunnlaget kan være med på å snu  den negative trenden vi har sett de seneste år,  og dermed bidra til å forebygge at flere mister livet til overdoser.