Search Results

En ny PriSUD-studie publisert i Addiction viser høy forekomst av ruslidelser blant fengslede i Norge, Danmark og Sverige sammenlignet med den generelle befolkningen. Studien ble gjennomført ved hjelp av data fra nasjonale fengselsregistre og pasientregistre i de tre landene. Studien inkluderte totalt 119 507 individer (108 971 menn og 10 536 kvinner) innenfor perioden 2010-2019. Resultatene viste at den totale forekomsten av ruslidelser var på omtrent 40% i alle tre landene. Kvinner hadde en signifikant høyere forekomst av ruslidelser sammenlignet med menn. Forskjellene i forekomst av ruslidelser mellom fengslede og den generelle befolkningen var også markante. Studien viste også at forekomsten av rusmiddelavhengighet blant fengslede hadde økt i løpet av perioden i Norge, mens den var mer stabil i Danmark og Sverige. Resultatene fra studien kaster nytt lys på utfordringene knyttet til ruslidelser blant innsatte i Skandinavia og gir verdifull innsikt som kan bidra til å informere utviklingen av mer presise tiltak og behandlingsmetoder for å takle disse utfordringene. Resultatene tyder på et presserende behov for økt fokus og handling for å adressere ruslidelsene blant innsatte i fengsel, spesielt med tanke på den observerte økningen i Norge. Å møte utfordringen med ruslidelser blant personer i fengsel er avgjørende for å forbedre mulighetene til helse og rehabilitering, samtidig som det kan redusere tilbakefall og risiko for overdose etter løslatelse.

Mens færre personer fengsles, har andelen av innsatte som er diagnostisert med psykiske lidelser økt over tid. Det viser en ny studie fra PriSUD prosjektet, som har sett på utviklingen i forekomsten av psykiske lidelser blant innsatte i Norge, Sverige og Danmark. Studiet er også omtalt i to artikler på forskning.no her og her. I Norge var det i perioden 2010-2019 en 33% stigning i andelen som hadde en psykisk lidelse når de ble satt i fengsel. Blant de vanligste lidelser var rusbrukslidelser, depressjon og stressrelaterte lidelser. I samme periode var det en 80% stigning i andelen som hadde både rusbrukslidelse og en annen psykisk lidelse. Særlig denne gruppe kan være utfordrende å tilby behandling i fengsel: - Helsesituasjonen til disse personene er klinisk sett svært kompleks. Det er avgjørende at fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen har en grundig forståelse av denne gruppens behandlingsbehov, sier Anne Bukten til Forskning.no.

Kvinner som har sonet i fengsel, har ni ganger så høy risiko for tidlig død, sammenlignet med jevngamle kvinner i den generelle befolkingen. Det skriver Vegard Svendsen, Marianne R. Stavseth og Anne Bukten om i et debattinnlegg publisert på Dagensmedisin.no. Debattinnlegget er basert på resultater fra den nylig publiserte artikkel om dødelighet blant kvinner som har sonet i norske fengsel i perioden 2000-2019.

Norsk Kriminalomsorg har ofte fått kritikk for sin omfattende bruk av isolasjon i fengsel, fordi isolasjon er et svært inngripende maktmiddel med risiko for store skadevirkninger. Allikevel mangler vi fortsatt mye kunnskap om bruken og konsekvensene av isolasjon. Vi er derfor veldig glade for at Norges Røde Kors har fått tildelt midler fra Stiftelsen Dam, til prosjektet «Isolasjon i norske fengsler – Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser». Midlene blir brukt til å ansette Nicoline Toresen Lokdam i en treårig postdoktorstilling på PriSUD-prosjektet, med hovedfokus på isolasjonsproblematikken. Nicoline er allerede en del av PriSUD-prosjektet og har skrevet sin doktoravhandling basert på data fra NorMA-kohorten om ruslidelser og rusbehandling i den norske fengselspopulasjonen. Prosjektet skal undersøke bruken av isolasjon ved hjelp av registerdata fra nPRIS-kohorten. Siden 2013 har Kriminalomsorgen jobbet med å forbedre registreringen av bruken av isolasjon i fengsel, også kalt «utelukkelser». Ved hjelp av disse registreringene kan vi forske på hvor mye og hvor lenge personer har vært isolert under soningen sin, og undersøke hvor mange av dem som ble isolert som hadde psykiske lidelser enten før, under eller etter at de ble isolert. Prosjektet vil involvere brukerperspektivet gjennom samarbeide med Røde Kors frivillige fra prosjektet Fellesskap og førstehjelp. Mer kunnskap om isolasjon er viktig for å kunne utvikle tiltak for å redusere isolasjonen og dens konsekvenser. Vi ser derfor frem til å kunne påbegynne dette viktige prosjektet i samarbeid med Norges Røde Kors. Stor takk til Stiftelsen Dam for tildelingen!

På tross av at en betydelig og økende andel kommer til fengsel med LAR-behandling, finnes det lite kunnskap om denne sårbare gruppen. En stor andel kommer til fengsel med utfordringer knyttet til rus og psykiske lidelser. I en ny studie fra PriSUD-prosjektet ved SERAF kom det frem at personer som soner med LAR har store helseutfordringer: mer enn 90% har andre ruslidelser, og mer enn 60% har andre psykiske lidelser. Studien fra PriSUD-prosjektet er basert på alle personer som var fengslet i perioden 2010-2019, og inkluderer totalt 51 148 individer. I hele observasjonsperioden hadde 14% av fengselspopulasjonen opioid avhengighetslidelse, og av disse mottok 64% LAR-behandling. Da studien inkluderer en oppfølging på 10 år kunne man også se at andelen som mottar LAR var sterkt økende; fra 35.7% i 2010 til 70.9% in 2019. At flere personer mottar LAR-behandling under soning er bra, men i takt med dette, er det viktig at Kriminalomsorgen og helseavdelingen i fengslene er kjent med at dette er en ekstra sårbar gruppe av LAR-pasienter. Det er viktig at de som soner med LAR også kan motta behandling for andre ruslidelser og andre psykiske lidelser. Studien er publisert i Drug and Alcohol Dependence: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37515826/

Det har vært stor interesse for de første resultatene fra WOMPRIS prosjektet: den første artikkelen berører dagsaktuelle temaer og har fått omtale i flere medier. Kriminalomsorgens håndtering av kvinnelige innsatte og innsatte med psykiske lidelser har vært høyt oppe i samfunnsdebatten, særlig det siste året. Dette er temaer som berører flere av fokusområdene i PriSUD-prosjektet. WOMPRIS gruppen, som jobber spesifikt med helseutfordringer i den kvinnelige innsattpopulasjonen publiserte nylig sin første artikkel («Psychiatric morbidity among women in Norwegian prisons, 2010–2019») i tidsskriftet BMC Psychiatry. Artikkelen finner blant annet at forekomsten av psykiske diagnoser er langt høyre blant kvinnelige innsatte sammenlignet med menn, og at andelen kvinnelige innsatte som tar med seg en aktiv psykisk lidelse inn i fengsel har økt betraktelig siden 2010. «Med denne artikkelen har man endelig fått gode og oppdaterte tall på forekomsten av psykiske lidelser blant kvinner som soner i norske fengsel» Det forteller Vegard Svendsen, medforfatter og representant for WOMPRIS prosjektet. NRK var blant de første store mediehusene som plukket opp artikkelen, og dekket den både på radio og på nett. A-magasinet har sitert studien i en reportasje om ansattes arbeidshverdag i Bredtveit kvinnefengsel. Kilden kjønnsforskning har også løftet frem studien og WOMRPIS prosjektet i en lengre artikkel om Bredtveit og aktuell forskning på kvinner i fengsel. Resultatene fra studien er også beskrevet i sivilombudets rapport om Bredtveit fengsel. På bakgrunn av funnene fra denne rapporten har prosjektgruppen skrevet en kronikk om tematikken, som ble publisert på Dagsavisens nettside og i deres e-avis (26.05.23). «Det er kjempebra at studien har fått såpass med publisitet og at den kunne bidra inn i debatten om forholdene ved Bredtveit fengsel» sier Svendsen. «Det viser at forskerstemmen og arbeidet vi gjør i PriSUD-prosjektet kan spille en aktiv rolle i å løfte og belyse viktige, samfunnsaktuelle temaer»

Denne uken ble PriSUD-stipendiat Vegard Svendsen intervjuet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NK ROP) om temaet for sin doktorgrad; kvinner i fengsel. Du kan lese hele artikkelen her.

(Denne saken ble først publisert på rusforsk.no 26.01.23 og er skrevet av Erlend M. Aas) PriSUD (SERAF-UIO og RusForsk-OUS) og PRISONHEALTH (IKRS-UIO) er begge forskningsprosjekter hvor hovedfokus er å utvikle kunnskap om helseproblematikk i fengsel. Denne uken ble det arrangert et frokostseminar hvor forskerne fra prosjektene fikk presentere sitt arbeid. - En viktig del av målsettingen med PriSUD-prosjektet er å kommunisere resultater utover de fagmiljøene vi selv tilhører. Tematikken i PriSUD-prosjektet berører skjæringspunktet mellom justis og helse, og det var derfor veldig fint å se at deltakerne på frokostseminaret representerte klinikk, kriminalomsorg, fengselshelsetjeneste, TSB i fengsel, brukerorganisasjoner samt ulike departement og direktorat, forteller Anne Bukten, prosjektleder for PriSUD-prosjektet. Seminaret ble avholdt ved Professorboligen i sentrum og var fulltegnet med over 80 deltakere. - Vi er glade for å kunne vise frem at vi jobber tverrfaglig, med ulike metodologiske innfallsvinkler, og med et solid brukersamarbeid, sier hun. Begge forskningsprosjektene har brukersamarbeid med organisasjonen Wayback - livet etter soning. Leder for WayBack, Johan Lothe avsluttet seminaret med å fortelle om hva forskning kan bidra med i et brukerperspektiv. Mer selektert gruppe Bukten forteller at vi i Norge fengsler svært få per innbygger, og at antallet som fengsles er synkende. Dette er i utgangspunktet bra, men det fører og til at den gruppen som kommer til fengsel er en mer selektert gruppe når det kommer til problematikk knyttet til rus og psykisk sykdom. - Norge ligger på topp med antall selvmord i fengsel, og etter løslatelse vet vi at faren for overdose er svært stor. Dette kliniske bildet er godt kjent for både kriminalomsorg og fengselshelsetjenesten, forteller Bukten. - PriSUD-prosjektet kan bidra med å i større grad dokumentere situasjonen med psykisk helse og rus, samt å kunne si noe om hvilke innsatte som er i særskilt risiko, noe som igjen kan bygge et kunnskapsgrunnlag for å skalere og tilpasse helsetjenester i fengsel, avslutter hun. Les mer om PriSUD og PRISONHEALTH her. ​Følgende fremlegg ble presentert på frokostseminaret:

Justis- og beredskapsdepartementet utlyste i høst 3 millioner kroner til forskning og utviklingsarbeid om kriminalomsorg og velferdstjenester i Norge. PriSUD-gruppen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo fikk tildelingen og skal sommeren 2024 levere rapporten fra prosjektet «Levekår, rus og psykisk helse blant domfelte» til departementet. Prosjektet er delt inn i tre deler, der del 1 og 2 er rene registerstudier omhandlende alle domfelte i Norge de siste 20 år. Her vil fokus være på trender og endringer over tid, blant annet rus-diagnoser og andre psykiske lidelser, gjeld, arbeidsmarkedstilknytting og tilbakefall til kriminalitet. Prosjektets tredje del er en anonym spørreskjemaundersøkelse blant løslatte. Denne blir laget og utført i tett samarbeid med WayBack-stiftelsen og handler om de løslattes egen vurdering av behov for og mottatt tilbud om behandling, støtte og oppfølging både under straffegjennomføringen og etter løslatelse. PriSUD-gruppens tette samarbeid med WayBack er essensielt for å få til en god datainnsamling i denne delen av prosjektet. Prosjektleder blir Anne Bukten, og Torill Tverborgvik er hovedforsker. Marianne Riksheim Stavseth er med som databehandler og statistiker, mens Katja Nielsen og Johan Lothe er med i prosjektgruppen fra WayBack. Vi har videre med oss en bred referansegruppe som vil sikre solid faglig tyngde inn i prosjektet.

Omtrent hver 3. person som løslates fra norske fengsler vender tilbake i løpet av 5 år. Men risikoen for å bli fengslet igjen er vesentlig større for personer med rusproblematikk. Det viser en nylig publisert artikkel fra PriSUD-prosjektet. Artikkelen er basert på data fra NorMA-kohorten og norske registerdata og fulgte rundt 700 personer som har svart på NorMA studiens spørreskjema da de sonet i fengsel i løpet av 2013-2014. De ble blant annet spurt om bruken av lovlige og ulovlige rusmidler i perioden før de ble fengslet, og nesten halvparten svarte at de hadde bruk rusmidler i et omfang som kunne karakteriseres svært risikabelt. I denne studien har vi fulgt disse personene frem til slutten av 2019, og observert hvor mange som ble fengslet på nytt. Blant de 701 personer, var mer enn fire av ti vendt tilbake til fengsel igjen, men blant de som de som hadde svart at de hadde problematisk rusbruk var det nesten syv av ti. Disse resultatene var også gyldige når man justerte for andre risikofaktorer knyttet til reinnsettelse. At rusproblematikk øker risikoen for å vende tilbake til fengsel er ikke så veldig overraskende. Mye tidligere forskning har pekt på at personer med mye rusproblematikk er i økt risiko for å begå kriminalitet og bli fengslet. Dette avspeiler seg også i den høye andel av soninger som helt eller delvis skyldes rusrelatert kriminalitet. En tidligere rapport fra SERAF har vist at 40 % av alle soninger de siste tyve årene inkluderte domfellelser som indikerte egen bruk av rusmidler. Men med denne studien har vi hatt mulighet til å sammenligne både personer med og uten rusproblematikk i forhold til nye fengslinger, med en lang observasjonsperiode og med mulighet for å ta høyde for andre risikofaktorer for gjeninnsettelse. Studien er derfor med på å fremheve hvor viktig det er å drive med helsefremmende initiativer i fengsel, med særlig fokus på å oppsporing og behandling av rusproblemer. Studien er publisert i tidskriftet Drug and Alcohol Dependence Reports og kan leses her.

Oslo universitetssykehus deler hvert halvår ut priser til seks fremragende forskningsartikler med sentrale forfattere fra sykehuset. I år fikk vi i PriSUD gleden av å motta denne prisen for artikkelen "The association of prison security level with mortality after release from prison: a retrospective national cohort study (2000–16)" hvor vi finner høy dødelighet etter løslatelse blant personer som har sonet på høyt sikkerhetsnivå. Artikkelen er skrevet av Anne Bukten, Ingeborg Skjærvø og Marianne R. Stavseth. Premien var 50 000 kroner, øremerket til videre forskning. Les mer om prisen, samt de andre vinnerne her.

Bukten, Anne; Skjærvø, Ingeborg; Stavseth, Marianne Riksheim. The association of prison security level with mortality after release from prison: a retrospective national cohort study (2000–16). The Lancet Public Health, Volume 7, Issue 7, 2022, Pages e583-e592, ISSN 2468-2667, https://doi.org/10.1016/S2468-2667(22)00107-4. Background Incarceration might contribute to increased mortality in an already marginalised population. A better understanding of the prison-related factors that are associated with mortality is important for preventing the negative health consequences of incarceration. We aimed to investigate all-cause and cause-specific mortality following release from high-security and low-security prisons. Methods In this retrospective national cohort study, we used data from the Norwegian Prison Release study (nPRIS), which includes complete national register data for 96 859 individuals from the Norwegian Prison Register linked to the Norwegian Cause of Death Register from Jan 1, 2000, to Dec 31, 2016. The study cohort included all people in Norway released from a high-security or low-security prison unit. Cause of death was categorised into internal causes (infectious, cancerous, endocrine, circulatory, respiratory, digestive, nervous system diseases, and mental health disorders) and external causes (accidents, suicides, and homicides) according to the 10th revision of the International Classification of Diseases. We calculated crude mortality rates (CMR) and estimated Cox proportional-hazards models. Findings There were 151 790 releases in the study period (68·4% from low-security and 31·6% from high-security prisons) from 91 963 individuals. The overall CMR was 854·4 [95% CI 834·7–874·2] per 100 000 person-years (436·2 [422·1–450·3] per 100 000 person-years for internal causes and 358·3 [345·5–371·1] per 100 000 person-years for external causes). The overall post-release mortality rate was higher in those released from high-security prisons (1142·5 [95% CI 1102·6–1182·5] per 100 000 person-years) than in those released from low-security prisons (714·6 [692·6–736·6] per 100 000 person-years). Our results suggest an association between release from high-security prisons and elevated mortality due to both external causes (adjusted hazard ratio [aHR] 1·75 [95% CI 1·60–1·91]) and internal causes (1·45 [1·33–1·59]), compared to release from low-security prisons. Interpretation Imprisonment and the post-release period can be an important point for public health interventions. Particular attention to health is warranted for individuals incarcerated in and released from high-security prisons. The potential impact of both individual-level characteristics of people incarcerated in high-security facilities, and of the prison environment itself, on mortality outcomes, should be investigated further.