Search Results

Tidligere innsatte har betydelig økt risiko for død i den første uken etter løslatelse, ifølge en ny internasjonal studie som inkluderer data fra PriSUD-prosjektet. Studien ble publisert i det svært anerkjente tidsskriftet The Lancet. Artikkelen viser en spesielt høy dødelighetsrisiko første uke etter løslatelse, der overdosedød og selvmord er blant de hyppigst forekommende dødsårsakene. Studien viser viktigheten av å iverksette tiltak under fengslingen som bidrar til god behandling av rus- og psykisk lidelse for blant innsatte, samtidig som det gis god oppfølging av den innsatte etter løslatelse. Artikkelen, som inkluderer data fra over 1,4 millioner tidligere innsatte fra åtte forskjellige land, viser at dødsraten i den første uken etter løslatelse var betydelig høyere sammenlignet med senere perioder. I løpet av den første uken døde 1612 personer per 100 000 person-år. Dette tilsvarer en økning på 1,5 ganger sammenlignet med den andre uken etter løslatelsen. Videre viser studien betydelig variasjon i dødsårsaker og -rater over tid og mellom ulike regioner. Dette tyder på at behovet for jevnlig overvåkning av dødelighet blant tidligere innsatte for å kunne utvikle målrettede og evidensbaserte helsetiltak. Studien understreker også at både menn og kvinner, samt eldre aldersgrupper, har høyere generell dødelighet etter løslatelse. Forskerne bak studien understreker behovet for økt investering i helsetjenester til tidligere innsatte, spesielt i overgangsperioden etter løslatelse. Dette inkluderer behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet for å forebygge selvmord og overdosedødsfall. De påpeker også betydningen av rutinemessig overvåkning av post-løslatelse dødelighet. Funnene fra denne studien gir viktig innsikt i helseutfordringene blant tidligere innsatte og kan bidra til å informere utviklingen av tiltak for å bedre deres helse og redusere dødsraten etter løslatelse. Dette er en sårbar gruppe som trenger bedre oppfølging og støtte for å kunne reintegreres i samfunnet på en trygg måte.

Den 7. juni 2024 forsvarte Nicoline Lokdam avhandlingen “Substance Use Disorders in the Norwegian Prison Population – Needs, treatment and post-release outcomes”, som den første PhD-kandidaten i PriSUD-prosjektet. Nicoline sitt PhD-prosjekt er basert på data fra NorMA-studien , kombinert med data fra flere nasjonale registre. Målet med prosjektet har vært å undersøke behov, behandling og tilbakefall til kriminalitet blant personer med ruslidelser i Norske fengsel. Resultatene viste blant annet at mer enn halvparten av personer med en sannsynlig ruslidelse ble fengslet på nytt etter løslatelse, og at denne gruppen hadde fire ganger høyere risiko for ny fengsling sammenlignet med personer som ikke hadde risikofull rusbruk. Mer enn 60% av personer med sannsynlig ruslidelse mottok rusbehandling under fengsling, og bruk av flere rusmidler, injeksjonsbruk, lengre dommer og nordisk opprinnelse var assosiert med å motta behandling. Resultatene understreker nødvendigheten av systematisk screening for rusmiddelproblemer blant innsatte og et betydelig behov for oppfølging og behandling. Fremtidig forskning bør undersøke omfanget og kvaliteten på dagens behandling for å forbedre helseeffekter, redusere tilbakefall og forbedre livskvaliteten til mennesker i fengsel. Les mer om prosjektet til Nicoline her: https://www.prisud.no/nicoline-phd Les mer om disputasen til Nicoline her: https://www.med.uio.no/klinmed/english/research/news-and-events/events/disputations/2024/lokdam-nicoline-toresen.html

En ny PriSUD-studie publisert i Addiction  viser høy forekomst av ruslidelser blant fengslede i Norge, Danmark og Sverige sammenlignet med den generelle befolkningen. Studien ble gjennomført ved hjelp av data fra nasjonale fengselsregistre og pasientregistre i de tre landene. Studien inkluderte totalt 119 507 individer (108 971 menn og 10 536 kvinner) innenfor perioden 2010-2019. Resultatene viste at den totale forekomsten av ruslidelser var på omtrent 40% i alle tre landene. Kvinner hadde en signifikant høyere forekomst av ruslidelser sammenlignet med menn. Forskjellene i forekomst av ruslidelser mellom fengslede og den generelle befolkningen var også markante. Studien viste også at forekomsten av rusmiddelavhengighet blant fengslede hadde økt i løpet av perioden i Norge, mens den var mer stabil i Danmark og Sverige. Resultatene fra studien kaster nytt lys på utfordringene knyttet til ruslidelser blant innsatte i Skandinavia og gir verdifull innsikt som kan bidra til å informere utviklingen av mer presise tiltak og behandlingsmetoder for å takle disse utfordringene. Resultatene tyder på et presserende behov for økt fokus og handling for å adressere ruslidelsene blant innsatte i fengsel, spesielt med tanke på den observerte økningen i Norge. Å møte utfordringen med ruslidelser blant personer i fengsel er avgjørende for å forbedre mulighetene til helse og rehabilitering, samtidig som det kan redusere tilbakefall og risiko for overdose etter løslatelse.

Mens færre personer fengsles, har andelen av innsatte som er diagnostisert med psykiske lidelser økt over tid. Det viser en ny studie fra PriSUD prosjektet, som har sett på utviklingen i forekomsten av psykiske lidelser blant innsatte i Norge, Sverige og Danmark. Studiet er også omtalt i to artikler på forskning.no her og her. I Norge var det i perioden 2010-2019 en 33% stigning i andelen som hadde en psykisk lidelse når de ble satt i fengsel. Blant de vanligste lidelser var rusbrukslidelser, depressjon og stressrelaterte lidelser. I samme periode var det en 80% stigning i andelen som hadde både rusbrukslidelse og en annen psykisk lidelse. Særlig denne gruppe kan være utfordrende å tilby behandling i fengsel: - Helsesituasjonen til disse personene er klinisk sett svært kompleks. Det er avgjørende at fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen har en grundig forståelse av denne gruppens behandlingsbehov, sier Anne Bukten til Forskning.no.

Kvinner som har sonet i fengsel, har ni ganger så høy risiko for tidlig død, sammenlignet med jevngamle kvinner i den generelle befolkingen. Det skriver Vegard Svendsen, Marianne R. Stavseth og Anne Bukten om i et debattinnlegg publisert på Dagensmedisin.no. Debattinnlegget er basert på resultater fra den nylig publiserte artikkel om dødelighet blant kvinner som har sonet i norske fengsel i perioden 2000-2019.

Norsk Kriminalomsorg har ofte fått kritikk for sin omfattende bruk av isolasjon i fengsel, fordi isolasjon er et svært inngripende maktmiddel med risiko for store skadevirkninger. Allikevel mangler vi fortsatt mye kunnskap om bruken og konsekvensene av isolasjon. Vi er derfor veldig glade for at Norges Røde Kors har fått tildelt midler fra Stiftelsen Dam, til prosjektet «Isolasjon i norske fengsler – Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser». Midlene blir brukt til å ansette Nicoline Toresen Lokdam i en treårig postdoktorstilling på PriSUD-prosjektet, med hovedfokus på isolasjonsproblematikken. Nicoline er allerede en del av PriSUD-prosjektet og har skrevet sin doktoravhandling basert på data fra NorMA-kohorten om ruslidelser og rusbehandling i den norske fengselspopulasjonen. Prosjektet skal undersøke bruken av isolasjon ved hjelp av registerdata fra nPRIS-kohorten. Siden 2013 har Kriminalomsorgen jobbet med å forbedre registreringen av bruken av isolasjon i fengsel, også kalt «utelukkelser». Ved hjelp av disse registreringene kan vi forske på hvor mye og hvor lenge personer har vært isolert under soningen sin, og undersøke hvor mange av dem som ble isolert som hadde psykiske lidelser enten før, under eller etter at de ble isolert. Prosjektet vil involvere brukerperspektivet gjennom samarbeide med Røde Kors frivillige fra prosjektet Fellesskap og førstehjelp. Mer kunnskap om isolasjon er viktig for å kunne utvikle tiltak for å redusere isolasjonen og dens konsekvenser. Vi ser derfor frem til å kunne påbegynne dette viktige prosjektet i samarbeid med Norges Røde Kors. Stor takk til Stiftelsen Dam for tildelingen!

På tross av at en betydelig og økende andel kommer til fengsel med LAR-behandling, finnes det lite kunnskap om denne sårbare gruppen. En stor andel kommer til fengsel med utfordringer knyttet til rus og psykiske lidelser. I en ny studie fra PriSUD-prosjektet ved SERAF kom det frem at personer som soner med LAR har store helseutfordringer: mer enn 90% har andre ruslidelser, og mer enn 60% har andre psykiske lidelser. Studien fra PriSUD-prosjektet er basert på alle personer som var fengslet i perioden 2010-2019, og inkluderer totalt 51 148 individer. I hele observasjonsperioden hadde 14% av fengselspopulasjonen opioid avhengighetslidelse, og av disse mottok 64% LAR-behandling. Da studien inkluderer en oppfølging på 10 år kunne man også se at andelen som mottar LAR var sterkt økende; fra 35.7% i 2010 til 70.9% in 2019. At flere personer mottar LAR-behandling under soning er bra, men i takt med dette, er det viktig at Kriminalomsorgen og helseavdelingen i fengslene er kjent med at dette er en ekstra sårbar gruppe av LAR-pasienter. Det er viktig at de som soner med LAR også kan motta behandling for andre ruslidelser og andre psykiske lidelser. Studien er publisert i Drug and Alcohol Dependence: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37515826/

Det har vært stor interesse for de første resultatene fra WOMPRIS prosjektet: den første artikkelen berører dagsaktuelle temaer og har fått omtale i flere medier. Kriminalomsorgens håndtering av kvinnelige innsatte og innsatte med psykiske lidelser har vært høyt oppe i samfunnsdebatten, særlig det siste året. Dette er temaer som berører flere av fokusområdene i PriSUD-prosjektet. WOMPRIS gruppen, som jobber spesifikt med helseutfordringer i den kvinnelige innsattpopulasjonen publiserte nylig sin første artikkel («Psychiatric morbidity among women in Norwegian prisons, 2010–2019») i tidsskriftet BMC Psychiatry. Artikkelen finner blant annet at forekomsten av psykiske diagnoser er langt høyre blant kvinnelige innsatte sammenlignet med menn, og at andelen kvinnelige innsatte som tar med seg en aktiv psykisk lidelse inn i fengsel har økt betraktelig siden 2010. «Med denne artikkelen har man endelig fått gode og oppdaterte tall på forekomsten av psykiske lidelser blant kvinner som soner i norske fengsel» Det forteller Vegard Svendsen, medforfatter og representant for WOMPRIS prosjektet. NRK var blant de første store mediehusene som plukket opp artikkelen, og dekket den både på radio og på nett. A-magasinet har sitert studien i en reportasje om ansattes arbeidshverdag i Bredtveit kvinnefengsel. Kilden kjønnsforskning har også løftet frem studien og WOMRPIS prosjektet i en lengre artikkel om Bredtveit og aktuell forskning på kvinner i fengsel. Resultatene fra studien er også beskrevet i sivilombudets rapport om Bredtveit fengsel. På bakgrunn av funnene fra denne rapporten har prosjektgruppen skrevet en kronikk om tematikken, som ble publisert på Dagsavisens nettside og i deres e-avis (26.05.23). «Det er kjempebra at studien har fått såpass med publisitet og at den kunne bidra inn i debatten om forholdene ved Bredtveit fengsel» sier Svendsen. «Det viser at forskerstemmen og arbeidet vi gjør i PriSUD-prosjektet kan spille en aktiv rolle i å løfte og belyse viktige, samfunnsaktuelle temaer»

Denne uken ble PriSUD-stipendiat Vegard Svendsen intervjuet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NK ROP) om temaet for sin doktorgrad; kvinner i fengsel. Du kan lese hele artikkelen her.

(Denne saken ble først publisert på rusforsk.no 26.01.23 og er skrevet av Erlend M. Aas) PriSUD (SERAF-UIO og RusForsk-OUS) og PRISONHEALTH (IKRS-UIO) er begge forskningsprosjekter hvor hovedfokus er å utvikle kunnskap om helseproblematikk i fengsel. Denne uken ble det arrangert et frokostseminar hvor forskerne fra prosjektene fikk presentere sitt arbeid. - En viktig del av målsettingen med PriSUD-prosjektet er å kommunisere resultater utover de fagmiljøene vi selv tilhører. Tematikken i PriSUD-prosjektet berører skjæringspunktet mellom justis og helse, og det var derfor veldig fint å se at deltakerne på frokostseminaret representerte klinikk, kriminalomsorg, fengselshelsetjeneste, TSB i fengsel, brukerorganisasjoner samt ulike departement og direktorat, forteller Anne Bukten, prosjektleder for PriSUD-prosjektet. Seminaret ble avholdt ved Professorboligen i sentrum og var fulltegnet med over 80 deltakere. - Vi er glade for å kunne vise frem at vi jobber tverrfaglig, med ulike metodologiske innfallsvinkler, og med et solid brukersamarbeid, sier hun. Begge forskningsprosjektene har brukersamarbeid med organisasjonen Wayback - livet etter soning. Leder for WayBack, Johan Lothe avsluttet seminaret med å fortelle om hva forskning kan bidra med i et brukerperspektiv. Mer selektert gruppe Bukten forteller at vi i Norge fengsler svært få per innbygger, og at antallet som fengsles er synkende. Dette er i utgangspunktet bra, men det fører og til at den gruppen som kommer til fengsel er en mer selektert gruppe når det kommer til problematikk knyttet til rus og psykisk sykdom. - Norge ligger på topp med antall selvmord i fengsel, og etter løslatelse vet vi at faren for overdose er svært stor. Dette kliniske bildet er godt kjent for både kriminalomsorg og fengselshelsetjenesten, forteller Bukten. - PriSUD-prosjektet kan bidra med å i større grad dokumentere situasjonen med psykisk helse og rus, samt å kunne si noe om hvilke innsatte som er i særskilt risiko, noe som igjen kan bygge et kunnskapsgrunnlag for å skalere og tilpasse helsetjenester i fengsel, avslutter hun. Les mer om PriSUD og PRISONHEALTH her. ​Følgende fremlegg ble presentert på frokostseminaret:

Justis- og beredskapsdepartementet utlyste i høst 3 millioner kroner til forskning og utviklingsarbeid om kriminalomsorg og velferdstjenester i Norge. PriSUD-gruppen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo fikk tildelingen og skal sommeren 2024 levere rapporten fra prosjektet «Levekår, rus og psykisk helse blant domfelte» til departementet. Prosjektet er delt inn i tre deler, der del 1 og 2 er rene registerstudier omhandlende alle domfelte i Norge de siste 20 år. Her vil fokus være på trender og endringer over tid, blant annet rus-diagnoser og andre psykiske lidelser, gjeld, arbeidsmarkedstilknytting og tilbakefall til kriminalitet. Prosjektets tredje del er en anonym spørreskjemaundersøkelse blant løslatte. Denne blir laget og utført i tett samarbeid med WayBack-stiftelsen og handler om de løslattes egen vurdering av behov for og mottatt tilbud om behandling, støtte og oppfølging både under straffegjennomføringen og etter løslatelse. PriSUD-gruppens tette samarbeid med WayBack er essensielt for å få til en god datainnsamling i denne delen av prosjektet. Prosjektleder blir Anne Bukten, og Torill Tverborgvik er hovedforsker. Marianne Riksheim Stavseth er med som databehandler og statistiker, mens Katja Nielsen og Johan Lothe er med i prosjektgruppen fra WayBack. Vi har videre med oss en bred referansegruppe som vil sikre solid faglig tyngde inn i prosjektet.

Hilde Pape, Philipp Lobmaier, Anne Bukten. An evaluation of eight short versions of the Drug Use Disorder Identification Test (DUDIT). A prison population study. Drug and Alcohol Dependence Reports, Volume 3, 2022. https://doi.org/10.1016/j.dadr.2022.100043 Background The eleven-item Drug Use Disorder Identification Test (DUDIT) is a recommended screening tool, but its length may impede its use in prison intake assessments. Hence, we examined the performance of eight brief DUDIT screeners against the full DUDIT, employing a sample of male inmates. Methods Our study included male participants in the Norwegian Offender Mental Health and Addiction (NorMA) study who reported pre-prison drug use and who had been incarcerated three months or less (n = 251). We performed receiver operating characteristic curve (ROC) analyses and estimated the area under the curve (AUROC) to assess the performance of DUDIT-C (four drug consumption items) and five-item versions that consisted of DUDIT-C and one additional item. Results Almost all (95%) screened positive on the full DUDIT (scores ≥6) and 35% had scores that were indicative of drug dependence (scores ≥25). The DUDIT-C performed very well in detecting likely dependence (AUROC=0.950), but some of the five-item versions performed significantly better. Of these, the DUDIT-C + item 5 (craving) had the highest AUROC (0.097). A cut-point of ≥9 on the DUDIT-C and ≥11 on the DUDIT-C + item 5 identified virtually all (98% and 97%, respectively) cases of likely dependence, with a specificity of 73% and 83%, respectively. At these cut-points, the occurrence of false positives was modest (15% and 10%, respectively) and only 4–5% were false negatives. Conclusions The DUDIT-C was highly effective in detecting likely drug dependence (according to the full DUDIT), but some combinations of DUDIT-C and one additional item performed better.