Search Results

(Denne saken ble først publisert på rusforsk.no 26.01.23 og er skrevet av Erlend M. Aas) PriSUD (SERAF-UIO og RusForsk-OUS) og PRISONHEALTH (IKRS-UIO) er begge forskningsprosjekter hvor hovedfokus er å utvikle kunnskap om helseproblematikk i fengsel. Denne uken ble det arrangert et frokostseminar hvor forskerne fra prosjektene fikk presentere sitt arbeid. - En viktig del av målsettingen med PriSUD-prosjektet er å kommunisere resultater utover de fagmiljøene vi selv tilhører. Tematikken i PriSUD-prosjektet berører skjæringspunktet mellom justis og helse, og det var derfor veldig fint å se at deltakerne på frokostseminaret representerte klinikk, kriminalomsorg, fengselshelsetjeneste, TSB i fengsel, brukerorganisasjoner samt ulike departement og direktorat, forteller Anne Bukten, prosjektleder for PriSUD-prosjektet. Seminaret ble avholdt ved Professorboligen i sentrum og var fulltegnet med over 80 deltakere. - Vi er glade for å kunne vise frem at vi jobber tverrfaglig, med ulike metodologiske innfallsvinkler, og med et solid brukersamarbeid, sier hun. Begge forskningsprosjektene har brukersamarbeid med organisasjonen Wayback - livet etter soning. Leder for WayBack, Johan Lothe avsluttet seminaret med å fortelle om hva forskning kan bidra med i et brukerperspektiv. Mer selektert gruppe Bukten forteller at vi i Norge fengsler svært få per innbygger, og at antallet som fengsles er synkende. Dette er i utgangspunktet bra, men det fører og til at den gruppen som kommer til fengsel er en mer selektert gruppe når det kommer til problematikk knyttet til rus og psykisk sykdom. - Norge ligger på topp med antall selvmord i fengsel, og etter løslatelse vet vi at faren for overdose er svært stor. Dette kliniske bildet er godt kjent for både kriminalomsorg og fengselshelsetjenesten, forteller Bukten. - PriSUD-prosjektet kan bidra med å i større grad dokumentere situasjonen med psykisk helse og rus, samt å kunne si noe om hvilke innsatte som er i særskilt risiko, noe som igjen kan bygge et kunnskapsgrunnlag for å skalere og tilpasse helsetjenester i fengsel, avslutter hun. Les mer om PriSUD og PRISONHEALTH her. ​Følgende fremlegg ble presentert på frokostseminaret:

Justis- og beredskapsdepartementet utlyste i høst 3 millioner kroner til forskning og utviklingsarbeid om kriminalomsorg og velferdstjenester i Norge. PriSUD-gruppen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo fikk tildelingen og skal sommeren 2024 levere rapporten fra prosjektet «Levekår, rus og psykisk helse blant domfelte» til departementet. Prosjektet er delt inn i tre deler, der del 1 og 2 er rene registerstudier omhandlende alle domfelte i Norge de siste 20 år. Her vil fokus være på trender og endringer over tid, blant annet rus-diagnoser og andre psykiske lidelser, gjeld, arbeidsmarkedstilknytting og tilbakefall til kriminalitet. Prosjektets tredje del er en anonym spørreskjemaundersøkelse blant løslatte. Denne blir laget og utført i tett samarbeid med WayBack-stiftelsen og handler om de løslattes egen vurdering av behov for og mottatt tilbud om behandling, støtte og oppfølging både under straffegjennomføringen og etter løslatelse. PriSUD-gruppens tette samarbeid med WayBack er essensielt for å få til en god datainnsamling i denne delen av prosjektet. Prosjektleder blir Anne Bukten, og Torill Tverborgvik er hovedforsker. Marianne Riksheim Stavseth er med som databehandler og statistiker, mens Katja Nielsen og Johan Lothe er med i prosjektgruppen fra WayBack. Vi har videre med oss en bred referansegruppe som vil sikre solid faglig tyngde inn i prosjektet.

Hilde Pape, Philipp Lobmaier, Anne Bukten. An evaluation of eight short versions of the Drug Use Disorder Identification Test (DUDIT). A prison population study. Drug and Alcohol Dependence Reports, Volume 3, 2022. https://doi.org/10.1016/j.dadr.2022.100043 Background The eleven-item Drug Use Disorder Identification Test (DUDIT) is a recommended screening tool, but its length may impede its use in prison intake assessments. Hence, we examined the performance of eight brief DUDIT screeners against the full DUDIT, employing a sample of male inmates. Methods Our study included male participants in the Norwegian Offender Mental Health and Addiction (NorMA) study who reported pre-prison drug use and who had been incarcerated three months or less (n = 251). We performed receiver operating characteristic curve (ROC) analyses and estimated the area under the curve (AUROC) to assess the performance of DUDIT-C (four drug consumption items) and five-item versions that consisted of DUDIT-C and one additional item. Results Almost all (95%) screened positive on the full DUDIT (scores ≥6) and 35% had scores that were indicative of drug dependence (scores ≥25). The DUDIT-C performed very well in detecting likely dependence (AUROC=0.950), but some of the five-item versions performed significantly better. Of these, the DUDIT-C + item 5 (craving) had the highest AUROC (0.097). A cut-point of ≥9 on the DUDIT-C and ≥11 on the DUDIT-C + item 5 identified virtually all (98% and 97%, respectively) cases of likely dependence, with a specificity of 73% and 83%, respectively. At these cut-points, the occurrence of false positives was modest (15% and 10%, respectively) and only 4–5% were false negatives. Conclusions The DUDIT-C was highly effective in detecting likely drug dependence (according to the full DUDIT), but some combinations of DUDIT-C and one additional item performed better.

Omtrent hver 3. person som løslates fra norske fengsler vender tilbake i løpet av 5 år. Men risikoen for å bli fengslet igjen er vesentlig større for personer med rusproblematikk. Det viser en nylig publisert artikkel fra PriSUD-prosjektet. Artikkelen er basert på data fra NorMA-kohorten og norske registerdata og fulgte rundt 700 personer som har svart på NorMA studiens spørreskjema da de sonet i fengsel i løpet av 2013-2014. De ble blant annet spurt om bruken av lovlige og ulovlige rusmidler i perioden før de ble fengslet, og nesten halvparten svarte at de hadde bruk rusmidler i et omfang som kunne karakteriseres svært risikabelt. I denne studien har vi fulgt disse personene frem til slutten av 2019, og observert hvor mange som ble fengslet på nytt. Blant de 701 personer, var mer enn fire av ti vendt tilbake til fengsel igjen, men blant de som de som hadde svart at de hadde problematisk rusbruk var det nesten syv av ti. Disse resultatene var også gyldige når man justerte for andre risikofaktorer knyttet til reinnsettelse. At rusproblematikk øker risikoen for å vende tilbake til fengsel er ikke så veldig overraskende. Mye tidligere forskning har pekt på at personer med mye rusproblematikk er i økt risiko for å begå kriminalitet og bli fengslet. Dette avspeiler seg også i den høye andel av soninger som helt eller delvis skyldes rusrelatert kriminalitet. En tidligere rapport fra SERAF har vist at 40 % av alle soninger de siste tyve årene inkluderte domfellelser som indikerte egen bruk av rusmidler. Men med denne studien har vi hatt mulighet til å sammenligne både personer med og uten rusproblematikk i forhold til nye fengslinger, med en lang observasjonsperiode og med mulighet for å ta høyde for andre risikofaktorer for gjeninnsettelse. Studien er derfor med på å fremheve hvor viktig det er å drive med helsefremmende initiativer i fengsel, med særlig fokus på å oppsporing og behandling av rusproblemer. Studien er publisert i tidskriftet Drug and Alcohol Dependence Reports og kan leses her.

Oslo universitetssykehus deler hvert halvår ut priser til seks fremragende forskningsartikler med sentrale forfattere fra sykehuset. I år fikk vi i PriSUD gleden av å motta denne prisen for artikkelen "The association of prison security level with mortality after release from prison: a retrospective national cohort study (2000–16)" hvor vi finner høy dødelighet etter løslatelse blant personer som har sonet på høyt sikkerhetsnivå. Artikkelen er skrevet av Anne Bukten, Ingeborg Skjærvø og Marianne R. Stavseth. Premien var 50 000 kroner, øremerket til videre forskning. Les mer om prisen, samt de andre vinnerne her.

PriSUD-prosjektet er et stort forskningsprosjekt som har målsetning om å forbedre helsen til innsatte med ruslidelser. Men hvordan skal man egentlig gjøre det, og hvorfor er det så viktig? For å kunne forklare et komplisert prosjekt på en enkel måte, har vi i fått det danske forskningsformidlingsfirmaet madeclear til å lage en såkalt 'explainer'; en film som viser hva PriSUD-prosjektet går ut på. Se video her! made by madeclear.dk

Bukten, Anne; Skjærvø, Ingeborg; Stavseth, Marianne Riksheim. The association of prison security level with mortality after release from prison: a retrospective national cohort study (2000–16). The Lancet Public Health, Volume 7, Issue 7, 2022, Pages e583-e592, ISSN 2468-2667, https://doi.org/10.1016/S2468-2667(22)00107-4. Background Incarceration might contribute to increased mortality in an already marginalised population. A better understanding of the prison-related factors that are associated with mortality is important for preventing the negative health consequences of incarceration. We aimed to investigate all-cause and cause-specific mortality following release from high-security and low-security prisons. Methods In this retrospective national cohort study, we used data from the Norwegian Prison Release study (nPRIS), which includes complete national register data for 96 859 individuals from the Norwegian Prison Register linked to the Norwegian Cause of Death Register from Jan 1, 2000, to Dec 31, 2016. The study cohort included all people in Norway released from a high-security or low-security prison unit. Cause of death was categorised into internal causes (infectious, cancerous, endocrine, circulatory, respiratory, digestive, nervous system diseases, and mental health disorders) and external causes (accidents, suicides, and homicides) according to the 10th revision of the International Classification of Diseases. We calculated crude mortality rates (CMR) and estimated Cox proportional-hazards models. Findings There were 151 790 releases in the study period (68·4% from low-security and 31·6% from high-security prisons) from 91 963 individuals. The overall CMR was 854·4 [95% CI 834·7–874·2] per 100 000 person-years (436·2 [422·1–450·3] per 100 000 person-years for internal causes and 358·3 [345·5–371·1] per 100 000 person-years for external causes). The overall post-release mortality rate was higher in those released from high-security prisons (1142·5 [95% CI 1102·6–1182·5] per 100 000 person-years) than in those released from low-security prisons (714·6 [692·6–736·6] per 100 000 person-years). Our results suggest an association between release from high-security prisons and elevated mortality due to both external causes (adjusted hazard ratio [aHR] 1·75 [95% CI 1·60–1·91]) and internal causes (1·45 [1·33–1·59]), compared to release from low-security prisons. Interpretation Imprisonment and the post-release period can be an important point for public health interventions. Particular attention to health is warranted for individuals incarcerated in and released from high-security prisons. The potential impact of both individual-level characteristics of people incarcerated in high-security facilities, and of the prison environment itself, on mortality outcomes, should be investigated further.

Vi vil gratulere post.doc Suvi Virtanen som har blitt tildelt et postdoktorstipend på 2,4 millioner SEK av det svenske forskningsrådet för hälsa, arbetsliv och välfärd (Forte). I sitt prosjekt «Evaluering av effektiviteten av rus- og avhengighetsbehandling i kriminalomsorgen i Sverige» vil hun kombinere bruken av landsomfattende registerdata med kvasi-eksperimentelle metoder for å evaluere om dagens tilbudte rusbehandlinger er effektive for å redusere tilbakefall, overdoser og dødelighet. Et av prosjektene tar sikte på å undersøke effektiviteten av "kontraktsbehandling" (kontraktsvård), som tilbys som en alternativ sanksjon til fengsel for personer hvis begått kriminalitet var nært knyttet til rusproblemer.

I samarbeid med hele prosjektgruppen har vi publisert protokollen til PriSUDprosjektet. Her kan dere lese hva PriSUD-prosjektet er, hva vi skal jobbe med i årene fremover, og hvorfor det er viktig at vi gjør nettopp dette. Artikkelen ligger åpent på nett, og du kan laste den ned her

Bukten A, Lokdam NT, Skjærvø I, Ugelvik T, Skurtveit S, Gabrhelík R, Skardhamar T, Lund IO, Havnes IA, Rognli EB, Chang Z, Fazel S, Friestad C, Hesse M, Lothe J, Ploeg G, Dirkzwager AJE, Clausen T, Tjagvad C, Stavseth MR. PriSUD-Nordic—Diagnosing and Treating Substance Use Disorders in the Prison Population: Protocol for a Mixed Methods Study. JMIR Res Protoc 2022;11(3):e35182. doi: 10.2196/35182 Background: A large proportion of the prison population experiences substance use disorders (SUDs), which are associated with poor physical and mental health, social marginalization, and economic disadvantage. Despite the global situation characterized by the incarceration of large numbers of people with SUD and the health problems associated with SUD, people in prison are underrepresented in public health research. Objective: The overall objective of the PriSUD (Diagnosing and Treating Substance Use Disorders in Prison)-Nordic project is to develop new knowledge that will contribute to better mental and physical health, improved quality of life, and better life expectancies among people with SUD in prison. Methods: PriSUD-Nordic is based on a multidisciplinary mixed method approach, including the methodological perspectives of both quantitative and qualitative methods. The qualitative part includes ethnographic fieldwork and semistructured interviews. The quantitative part is a registry-based cohort study including national registry data from Norway, Denmark, and Sweden. The national prison cohorts will comprise approximately 500,000 individuals and include all people imprisoned in Norway, Sweden, and Demark during the period from 2000 to 2019. The project will investigate the prison population during three different time periods: before imprisonment, during imprisonment, and after release. Results: PriSUD-Nordic was funded by The Research Council of Norway in December 2019, and funding started in 2020. Data collection is ongoing and will be completed in the first quarter of 2022. Data will be analyzed in spring 2022 and the results will be disseminated in 2022-2023. The PriSUD-Nordic project has formal ethical approval related to all work packages. Conclusions: PriSUD-Nordic will be the first research project to investigate the epidemiology and the lived experiences of people with SUD in the Nordic prison population. Successful research in this field will have the potential to identify significant areas of benefit and will have important implications for ongoing policy related to interventions for SUD in the prison population.

Rose Boyle er ute med ny publikasjon «Operating between recovery and desistance: Researching substance use treatment in Norwegian prisons». Denne korte artikkelen, gitt ut i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvitenskap sin jubileumsutgivelse, drøfter rusbehandlingsmetoder i norske fengsler i sammenheng den pågående debatten om kriminalisering og straff av narkotikalovbrudd, og trender mot skadereduksjon i nordisk narkotikapolitikk. Mange land har beveget seg i skadereduserende retning og det stilles spørsmål ved effektene av kriminalisering og straff av mennesker med ruslidelser, og såkalte «nulltoleranse» narkotikapolitikk. Norge har historisk sett hatt en tendens mot streng narkotikalovgivning, samt en høy forekomst av ruslidelser og overdosedødsfall blant både fengselsbefolkningen og nylige løslatte, og dette drøftes som en del av den pågående debatten om eventuelle konsekvenser av en rusreform. Artikkelen diskuterer metoder for rusbehandling i norske fengsler og implikasjoner av disse for både rehabilitering fra ruslidelser og desistans fra kriminalitet, sett i lys av den større diskursen om bruk av rusmidler, holdninger i samfunnet, kriminalpolitikk og folkehelse. Artikkelen er publisert i en særutgivelse av det kriminologiske tidsskrift Nordisk Tidsskrift for Kriminalvitenskab, og kan leses her

I en ny masteroppgave ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi har Tina Skaug undersøkt idealer og realiteter i forbindelse med bruk av straffegjennomføringslovens §12. For å besvare forskningsspørsmålene har Tina tatt i bruk kvalitativ dokumentanalyse og registerdata fra PriSUD-prosjektet. Funnene viser at praksis ikke nødvendigvis stemmer overens med de uttalte formålene knyttet til bruken av §12. Politisk satsning, lovendringer og/eller økonomisk styrking av ordningen medfører tilsiktede virkninger de påfølgende årene, men samtidig at avstanden mellom formål og praksis øker dersom tiltak ikke følges opp. Resultatene viser også sprikende beskrivelser av målgruppen for §12-soning, der de omtales som både selvstendige aktører i eget liv og som syke subjekter med behov for tilrettelegging og hjelp. Samtidig kommer det tydelig frem at prinsipper for behandling innenfor straffekontekst preges av empowerment som metode og mål. Straffegjennomføringsloven §12, noe som innebærer at hele eller deler av fengselsdommen kan sones i behandlingsinstitusjon utenfor fengsel. Et slikt opphold er aktuelt dersom domfelte har behov for behandling for å kunne fungere sosialt og lovlydig etter løslatelse. Soningsformen trekkes stadig frem som et kriminalitetsforebyggende alternativ til fengsel, og kan omtales som et satsningsområde de siste årene. Med dagens fengselspolitikk foregår det både straff og rehabilitering i norske fengsler, men dersom kriminalomsorgen ikke kan tilby et godt nok behandlingsopplegg til den enkelte, skal behandlingen i hovedsak foregå i behandlingsinstitusjoner utenfor fengselet. Ved å flytte behandlingen ut av selve fengselet og inn i velegnede behandlingsinstitusjoner, kan den domfelte få hjelp til å mestre en hverdag uten rus, samt få behandling for faktorer som kan medvirke til kriminalitet. Mer info: Behandling innenfor straffekontekst – men utenfor fengsel: En rettssosiologisk analyse av idealer og realiteter i forbindelse med bruken av straffegjennomføringsloven §12 Masteroppgave ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, Våren 2021 Hovedveileder: Marianne Riksheim Stavseth Biveileder: Peter Scharff Smith