Search Results

Tirsdag 10. desember 2019 ble overdosetallene for 2018 presentert i Helsedirektoratets lokaler på Storo i Oslo. Overdosetallene, som ble offentliggjort 4. desember, ble gjennomgått og forklart av flere sentrale personer i miljøet. Linn Gjersing fra Folkehelseinstituttet gjennomgikk hovedresultatene i rapporten. Rapporten kan lese i sin helhet her. Totalt døde 286 personer av overdose i 2018. Dette innebærer en liten økning fra 2017, men generelt sett har antallet overdoser vært relativt stabilt de siste 15 årene. En overdose, eller et narkotikautløst dødsfall som det egentlig heter, vil si et dødsfall der et rusmiddel eller legemiddel er hovedårsaken til dødsfallet. Alkohol medregnes ikke. Det er flere typer dødsfall som inngår i denne definisjonen. Figuren under viser andelen av de narkotikautløste dødsfallene de siste 10 årene som faller inn under de tre kategoriene: Forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. I 2018 var 18% av de narkotikautløste dødsfallene registrerte selvmord. Dette er den høyeste andelen registrert i Norge og en økning på ti prosentpoeng fra 2008. Dette er viktig å bemerke seg, da svært mange av tiltakene som i dag finnes rettet mot forebygging av overdoser ikke er rettet mot selvmordsforebygging. Selvmord i fengsel og etter soning er et av temaene det jobbes med i PriSUD-prosjektet og vi håper å kunne bidra med mer kunnskap på dette området. Et annet viktig perspektiv ved overdosetallene er hvilket rusmiddel overdosen skyldes. I figuren over vises andelen av overdosene som skyldes et bestemt type rusmiddel. Tradisjonelt har overdosene skyldtes heroin, men fra og med 2016 har kategorien "Andre opioider" (lys blå linje) vært den hyppigste. I denne kategoriene finner vi foreskrevne legemidler som morfin, kodein og oksykodon. Hilde Erøy Edvardsen fra rettsmedisinske fag på OUS presenterte funn fra obduksjoner, med spesielt fokus på nettopp legemidler som oksykodon, tramadol og fentanyler. I rundt 2000 obduksjonsprøver i 2018 ble det funnet alkohol i ca. 20% av prøvene. Det hyppigste opiatet var morfin som ble funnet i ca. 10% av prøvene. Tramadol, fentanyl og oksykodon ble funnet i hhv. 4.0%, 3.6% og 3.2% av prøvene. Når det snakket om hvilket legemiddel som er grunnen til en overdose, er det viktig å ha i bakhodet at overdoser på kun et rusmiddel (mono-intoksikasjoner) er svært uvanlige. Det er i de aller fleste tilfeller en kombinasjon av stoffer og det å sette ett type rusmiddel som utløsende faktor er ikke alltid helt enkelt. Thomas Clausen, Senter for rus- og avhengighetsforskning, holdt et innlegg hvor han satt de norske overdosetallene inn i et internasjonalt perspektiv. I Europa er overdosetallene på en stigende kurve (se figur). I så måte er det positivt å se at de norske tallene har holdt seg relativt stabile. Som en kommentar til at det i økende grad er legemidler som forårsaker de dødelige overdosene i Norge, benyttet også Clausen anledning til å oppfordre til redusert forskrivning av sterke opioider. Bruken av smertestillende legemidler, spesielt gitt mot kroniske smerter, er økende i Norge og bruker av f.eks. oksykodon er åttedobler de siste 15 årene. I tillegg til personene nevnt over, holdt Ellen Amundsen, også fra Folkehelseinstituttet, en presentasjon som så nærmere på bostedskommunen til personer som døde av overdose. Her viste hun at blant kommunene som har vært forsøkskommuner i Overdosestrategien samt andre kommuner med minimum fire overdosedødsfall i løpet av de siste ti årene har hatt en nedgang i antall overdoser. Derimot har det i andre kommuner som tidligere ikke har hatt noen stor andel overdoser, vært en økning. På fylkesbasis har Hordaland hatt en kraftig nedgang i antall overdoser, mens Trøndelag dessverre har det høyeste antall overdoser på 20 år.

I den nye utgaven av Rus og samfunn kan du lese historien om Johan Lothe som er leder for WayBack. WayBack gjør et enormt viktig arbeid knyttet til innsatte som løslates fra fengsel, og sørger for at man ikke trenger å stå alene utenfor fengselsmuren den dagen man løslates. Johan og resten av WayBack er en veldig viktig samarbeidspartner for PriSUD, og vi er veldig stolte av å ha WayBack med i alle steg av forskningsprosjektet. Les hele intervjuet her.

Den 15. oktober fikk PriSUD-prosjektet sin første stipendiat; Nicoline Lokdam. Nicoline kommer fra Aarhus i Danmark og har tatt en Mastergrad i Public Health Science ved Universitet i København. I sin masteroppgave "The human dumping ground? A qualitative study of the punitive use of solitary confinement and its consequences for inmate resocialization in Danish prisons" undersøkte hun bruken av isolasjon som disiplinær straff i danske fengsler. Les et engelsk sammendrag av oppgaven nederst i saken. I sin PhD-periode skal Nicoline jobbe primært med data fra NorMA-studien og koblinger av disse dataene med fengselsregisteret (KOMPIS), samt data fra Norsk Pasientregister (NPR). Nicoline har erfaring med både kvalitativ og kvantitativ metode, noe som er enorm styrke for PriSUD-prosjektet, som har en planlagt kvalitativ utvidelse. Tidligere har Nicoline jobbet for DIGNITY - Danish Institute against Torture. Her jobbet hun med forskning på sårbare grupper, monitorering av danske fengsler og helserelaterte konsekvenser av fengsling. The human dumping ground? A qualitative study of the punitive use of solitary confinement and its consequences for inmate resocialization in Danish prisons Abstract: This thesis investigates the punitive use of solitary confinement in Danish prisons. How it is used in daily practice in the prison, how it is perceived by prisoners and how the segregation affects the resocialization process of the prisoners. To investigate this, a qualitative research design was developed, including observations and semi-structured interviews with ten prisoners and ten staff members in two Danish male prisons, one with an open regime and one high security prison. The results show differences in how the punishment cell is used, how it is perceived, and how it affects the prisoners and their resocialization. These differences can be socially conditioned, which can put vulnerable and exposed prisoners at a greater risk of ending up in punishment cell, making the experience more distressing and affecting them worse, compared to the other prisoners. Due to this differentiation, the prison run the risk of intensifying the social and economic inequities among prisoners, putting the most vulnerable prisoners in an even worse position, both in prison and upon release. On this ground, the thesis presents some implications for practice, further research and policy, focusing on how to reduce the social inequity of the punishment cell.

Torsdag 19.09.19 kl. 09 var det endelig klart for lansering av prosjektet. Vi var så heldig å få lov til å innvie det nye møterommet til våre samarbeidspartner WayBack; et flott rom midt i sentrum. =Kaffe leverte nytraktet kaffe og Kafe Saba drevet av Kirkens Bymisjon leverte deilig bakst. Deltakerne kom fra et bredt utvalg institusjoner, bl.a. representanter fra Justis og beredskapsdepartementet, Helse og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet. I tillegg var flere brukerorganisasjoner, forskningsmiljøer, NAV og Røde Kors - Nettverk etter soning på plass. Gode innlegg og engasjerte diskusjoner i pausen og etter seminaret ga oss ekstra stor tro på viktigheten av PriSUD-prosjektet og vi gleder oss til å ta fatt på arbeidet. Seminaret staret med en introduksjon til temaet rus og helse i fengsel, samt en presentasjon av hva, hvem og hvorfor PriSUD-prosjektet er. Hadde du ikke anledning til å delta, eller ønsker å se noen av slidene som ble brukt, kan du laste ned presentasjonen her. Vi var så heldige å få med oss mange dyktige folk. Først ut var Johan Lothe, leder av WayBack. Han fortalte litt om WayBack og det viktige arbeidet de gjør. Han snakket også om hva brukermedvirkning i forskning er, samt hvilke utfordringer som ligger i å være brukerrepresentant. Etter Johan, fikk vi høre tre innlegg basert på data fra NorMA-studien, en av hoveddelene i PriSUD-prosjektet. Først ut var Eline Borger Rogli som holdt et innlegg om rus og psykosesymptomer blant innsatte. Her ble sammenhengen mellom debutalder for forskjellige rusmidler og senere innleggelse for psykose illustrert, hvor spesielt debutalder for bruk av cannabis ble trukket frem. Videre presenterte Marianne Lindstad hovedfunnene fra sin masteroppgave: "Bruk av foreskrevne legemidler, før og under soning". Hun stilte spørsmålet: "For mye medisiner?" med referanse til bruk av forskrevne, vanedannende legemidler blant innsatte i norske fengsler. Den siste presentasjonen basert på data fra NorMA-studien, ble holdt av Ingrid A. Havnes og omhandlet bruk av anabole steroider blant innsatte. Det ble lagt fokus på at abstinensene som oppstår når bruken av anabole steroider opphører, først kommer etter 3-4 uker, noe som er viktig å vite når en person med tidligere steroidebruk blir innsatt. Det siste innlegget ble holdt av Kristoffer Høidal, leder av rusmestringsenhetene i Indre Østfold fengsel. Deltakerne fikk høre om bakgrunnen for enheten, litt om organiseringen og hvilke utfordringer og muligheter som ligger i disse. Vi vil gjerne få takk alle som deltok og bidro til å gjøre seminaret inspirerende og lærerikt!

I morgen, torsdag 19.09.19 kl. 09 er vi klare for offisielt å lansere PriSUD-projektet! Seminaret finner sted hos våre gode samarbeidspartner WayBack og vi gleder oss til å ta i mot gjester fra flere viktige instanser.

En artikkel om temaet livskvalitet i fengsel ble i International Journal of Prisoner Health av Ashley Muller basert på data fra NorMA. Fysisk trening henger sammen med bedre livskvalitet Bedre livskvalitet ble rapportert av innsatte som trente og av de med minst psykiske vansker. Trening er allerede et konkret tiltak for å forbedre livskvalitet av mange friske og kliniske populasjoner, men i denne analysen er det første gang at vi ser den samme sammenhengen til livskvalitet blant innsatte. Én av fire innsatte hadde brukt en rusmiddel i fengsel, men rusbruk var ikke tilknyttet livskvalitet. Livskvalitetsmålet QOL5 er klinisk relevant og enkelt å bruke. I mange marginaliserte grupper, inkludert fengselsinnsatte, blir selvrapporterte utfallsmål sjelden etterspurt, og livskvalitet og velvære sjelden prioritert. Å bli spurt om å reflektere om sin egen livskvalitet kunne derfor være en øvelse som gir mestringstro for innsatte, samtidig som det gir viktig informasjon om rehabiliteringsprosessen. QOL5 er en kort og godt instrument, og tilgjengelig på engelsk, norsk, og dansk på forespørsel fra artikkelens forfattere.

I en omfattende studie på dødsfall etter løslatelse fra fengsel, finner forskere fra SERAF at overdosedød er den vanligste dødsårsaken blant løslatte fra norske fengsel. Den forhøyede risikoen for overdosedød starter umiddelbart etter endt soning. Studien viser at overdoser utgjør hele 85% av dødsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Risikoen for overdosedød den første uken er mer en fordoblet sammenlignet med den andre uken. Faren for å dø av overdose er høyest de første dagene etter endt soning. Undersøkelsen er basert på data over alle løslatelser fra norske fengsel gjennom 15 år (2000-2014). Tidligere bruk øker risiko Overdosedødsfall etter endt soning er som oftest forårsaket av opioider (f.eks. heroin). Det er ofte gruppen som har hatt problemer med opioider tidligere som er i størst risiko for overdoser.Det er viktig å identifisere denne sårbare gruppen under soning slik at tiltak for å redusere den umiddelbare risikoen for overdose etter løslatelse kan iverksettes. Kritisk fase Overgangen mellom fengsel og livet etter soning er en kritisk fase og karakteriseres ofte som en glippsone. Relevante tiltak for å redusere risikoen for overdose er å tilby personer med alvorlig rusmiddelbruk kunnskapsbasert behandling under soning. Det er også avgjørende at alle tiltakene som settes i gang i fengsel følges opp av bostedskommunen etter at innsatte er løslatt. Nedgang i antall overdoser I studien ser man videre en nedgang i antall overdoser fra starten av 2000-tallet frem til 2015, noe som gjenspeiler nedgangen i overdosedødsfall generelt. Til tross for denne nedgangen, forblir den umiddelbare risikoen for overdose etter løslatelse høy. Lenker Les hele artikkelen i Addiction Innslag på Dagsrevyen Artikkel på nrk.no om studien

Rapporten "Rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i Norske fengsel" er basert på data innhentet i NorMA-studien. Forskning.no omtalte rapporten på en fin måte i denne artikkelen. Under finner du hovedfunnene i rapporten: - En stor andel av innsatte har hatt en oppvekst preget av problemer: en fjerdedel vokste opp i en familie med alkohol- eller narkotikaproblemer, og en av ti vokste opp i en familie med alvorlige psykiske problemer. Innsatte har ofte lav utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet: i underkant av en tiendedel hadde ikke fullført grunnskole, mens nærmere en tredjedel hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Om lag halvparten var verken under utdanning eller i arbeid de siste 6 månedene før innsettelse. - En stor andel innsatte har betydelige helseproblemer: en av ti rapporterte å være smittet av Hepatitt C, og en høy andel sliter med alvorlige symptomer på angst og depresjon. En av ti var i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) under soningsoppholdet. - En betydelig andel innsatte har eller har hatt rusproblemer, både knyttet til narkotika, medikamenter (ikke forskrevne) og/eller alkohol: - Totalt hadde 65 prosent erfaring med å ha brukt narkotika eller medikamenter (ikke forskrevne) for å oppnå rus. Av disse hadde om lag ni av ti brukt mer enn et stoff, mens nær halvparten hadde brukt ti ulike rusmidler eller mer. o - I seksmånedersperioden før innsettelse hadde halvparten daglig bruk av narkotika og/eller medikamenter (ikke forskrevne) for å ruse seg: om lag en tredjedel brukte cannabis daglig, en fjerdedel brukte benzodiazepiner daglig, og en tiendedel brukte LAR-medisiner (ikke forskrevne) daglig. Om lag syv prosent brukte heroin daglig. o - Blant de som hadde daglig bruk av narkotika og/eller medikamenter i halvåret før soning var 80 prosent tidligere domfelt, og halvparten hadde injeksjonserfaring. o - Halvparten hadde vært ruspåvirket da de begikk lovbruddet de soner for, og da de begikk tidligere lovbrudd. o - Omtrent halvparten hadde siktelser eller domfellelser knyttet til rusrelatert kriminalitet (det vil si bruk og besittelse, smugling og omsetning, og kjøring i beruset tilstand). o - Om lag 30 prosent hadde injisert rusmidler, og 25 prosent hadde hatt perioder med daglig bruk av sprøyte. - Totalt oppga 35 prosent å ha brukt narkotika og/eller medikamenter (ikke forskrevne) under soning. Cannabis var mest brukt under soning, etterfulgt av LAR-medisiner og ulike former for benzodiazepiner. - Blant de som hadde brukt narkotika og/eller medikamenter under soning hadde 87 prosent brukt narkotika og/eller medikamenter (ikke forskrevne) daglig i halvåret før soning, og 86 prosent hadde vært domfelt tidligere. - En høy andel hadde et høyt alkoholforbruk i året før soning: en fjerdedel hadde et alkoholforbruk i tiden før fengsling som indikerte behov for rådgiving og klinisk oppfølging. - Det var kjønnsforskjeller blant de innsatte som svarte på undersøkelsen: kvinner hadde hatt mindre stabile oppvekstsvilkår sammenlignet med menn og hadde mer psykiske plager. En stor andel kvinner hadde alvorlig rusbruk i halvåret før soning, mens en større andel menn rapporterte om bruk av rusmidler under soningsoppholdet. - Det ble også funnet forskjeller blant innsatte basert på fødeland: innsatte som var født i Norden hadde mer alvorlig rusbruk i halvåret før innsettelse, og rapporterte om mer injeksjonsbruk sammenlignet med innsatte som var født i andre land. En høyere andel av innsatte som var født i Norden rapporterte også om bruk av narkotika og medikamenter under fengselsopphold. Basert på resultatene fra denne rapporten kan man konkludere at innsatte i norske fengsel utgjør en gruppe som har behov for betydelige tiltak, både når det gjelder somatisk helse, psykisk helse og rusbehandling. En videreføring av de eksisterende tiltakene innenfor kriminalomsorgen, samt etablering av nye tiltak kan føre til at enda flere innsatte vil få hjelp med hensyn til sitt rusproblem, noe som er en viktig forutsetning for å mestre den sårbare overgangen mellom soning og et liv i frihet.