Search Results

Ruslidelser Omtrent halvparten av alle innsatte har en ruslidelse når de kommer til fengsel, og etter løslatelse er risikoen for overdosedød og tilbakefall til rusbruk svært høy. På grunn av dette er det viktig å oppdage ruslidelser ved ankomst til fengslet og tilby adekvat behandling for ruslidelser under soning, noe som vil føre til bedre helse for personer med ruslidelser i fengsel. PriSUD prosjektet har som målsetting å undersøke forekomsten av ruslidelser blant innsatte i norske, svenske og danske fengsel. Vi skal også undersøke tilgangen til adekvat rusbehandling i fengsel, samt utfall av slik behandling etter løslatelse i en nordisk kontekst. Sammen med en rekke samarbeidspartnere jobber vi med en rekke delprosjekter med fokus på alkoholbruk og rusmiddelbruk før soning, screening, rusmiddelbruk under soning og ulike utfall etter soning. ​ Publikasjoner på temaet Andersen, Synøve N., Jordan M. Hyatt, Philipp Lobmaier, Marianne Riksheim Stavseth, and Anne Bukten. "Leaving Their Drugs at the Gate? Exploring Changes in Drug Use From Before to During Incarceration in Norway." International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology (2023). doi: 10.1177/0306624X231168596 Tverborgvik, Torill., Stavseth, Marianne Riksheim & Bukten, Anne. "The association between drug use and mortality in a norwegian prison cohort: a prospective cohort study." Health Justice 11, 22 (2023). 10.1186/s40352-023-00223-y ​ Lokdam, Nicoline; Stavseth, Ma rianne Riksheim & Bukten, Anne. "Drug use and re-imprisonment: A prospective study of the Norwegian Offender Mental Health and Addiction (NorMA) cohort". Drug and Alcohol Dependence Reports (2022). doi: 10.1016/j.dadr.2022.100127 . ​ Hilde Pape, Philipp Lobmaier, Anne Bukten. "An evaluation of eight short versions of the Drug Use Disorder Identification Test (DUDIT). A prison population study". Drug and Alcohol Dependence Reports, Volume 3 (2022). doi: 10.1016/j.dadr.2022.100043 . ​ Pape, Hilde, Rossow, Ingeborg, and Bukten, Anne. "Are Short Audit Screeners Effective in Identifying Unhealthy Drinking of Varying Severity? A Prison Population Study." Drug and Alcohol Dependence 229, (2021). https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2021.109153 .​ ​ Lindstad, Marianne, Skurtveit, Svetlana, and Bukten, Anne. "For Mye Eller for Lite Medisiner? En Nasjonal Studie Av Forskrevne Psykofarmaka Blant Innsatte i Norske Fengsler." Norsk Epidemiologi 29, no. 1-2 (2021). https://doi.org/10.5324/nje.v29i1-2.4049 . Pape, Hilde, Rossow, Ingeborg, and Bukten, Anne. "Alcohol Problems among Prisoners: Subgroup Variations, Concurrent Drug Problems, and Treatment Needs." European Addiction Research 27, no. 3 (2021): 179-88. https://doi.org/10.1159/000511253 . Havnes, Ingrid Amalia, Bukten, Anne, Rognli, Eline Borger, and Muller, Ashley Elizabeth. "Use of Anabolic-Androgenic Steroids and Other Substances Prior to and During Imprisonment - Results from the Norwegian Offender Mental Health and Addiction (Norma) Study." Drug and Alcohol Dependence 217 (2020): 108255. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2020.108255 . ​ ​ Bukten, Anne, Lund, Ingunn Olea, Kinner, Stuart A., Rognli, Eline Borger, Havnes, Ingrid Amalia, Muller, Ashley Elizabeth, and Stavseth, Marianne Riksheim. "Factors Associated with Drug Use in Prison – Results from the Norwegian Offender Mental Health and Addiction (Norma) Study." Health & Justice 8, no. 1 (2020): 10. https://doi.org/10.1186/s40352-020-00112-8 . ​ ​ ​Muller, Ashley Elizabeth, Havnes, Ingrid Amalia, Rognli, Eline Borger, and Bukten, Anne. "Inmates with Harmful Substance Use Increase Both Exercise and Nicotine Use under Incarceration." International Journal of Environmental Research and Public Health 15, no. 12 (2018): 2663. https://doi.org/10.3390/ijerph15122663 . ​ ​ Rognli, Eline Borger, Bramness, Jørgen G, Skurtveit, Svetlana, and Bukten, Anne. "Substance Use and Sociodemographic Background as Risk Factors for Lifetime Psychotic Experiences in a Non-Clinical Sample." Journal of Substance Abuse Treatment 74 (2017): 42-47. https://doi.org/10.1016/j.jsat.2016.12.007 . ​ Bukten, A; Lokdam, N T; Clausen, T; Skærvø I. Bruk, besittelse og ruspåvirket kjøring blant innsatte i Norske fengsel 2000-2019. SERAF rapport, 3/2021(pdf) ​ ​​ Bukten, A; Stavseth, M R; Skurtveit, S, Lund, I O; Clausen, T. Rus og Helsesituasjon blant innsatte i kriminalomsorgen. SERAF rapport, 2/2016 (pdf)

Unge og eldre i fengsel Både de aller yngste og de aller eldste innsatte i fengsel har til dels andre behov og utfordringer enn øvrige innsatte. For de unge handler dette om at den fysiske, kognitive og sosiale utviklingen og læringen er pågående, mens det for den eldre delen av gruppa handle mye om økt behov for helsetjenester. For unge innsatte (15-25 år) handler dette om at den fysiske, kognitive og sosiale utviklingen og læringen er pågående. De har behov for tilgang på skolegang og stimuli som gir dem de samme mulighetene for utvikling som ungdom utenfor fengsel. Vi vet også at ungdom som soner i fengsel i mange tilfeller har hatt en vanskelig oppvekst, opplevd traumer eller fysiske skader. Denne tematikken utforskes nærmere i delprosjektet YoungPris. Samtidig er det er en økende andel eldre i fengsel (over 50 år). Med økende alder øker også behov for helsetjenester. Det er viktig å få kunnskap om hvem denne gruppen innsatte er, hvilke helsetjenester de trenger og hvilke andre behov som eventuelt skiller dem fra den øvrige fengselspopulasjonen. Dette arbeider vi med i delprosjektet AgePris . ​

Kvinner i fengsel Kvinner i fengsel representerer en særlig marginalisert gruppe, med høy forekomst av psykiske, sosiale og rusrelaterte problemer. Fordi kvinner som regel utgjør en svært liten andel av de innsatte i fengsel, har deres særskilte utfordringer og behov en tendens til å forsvinne i litt bakgrunnen. Selv om det er mye som tilsier at det er mange viktige forskjeller mellom kvinner og menn som sitter i fengsel, er den generelle kunnskapen om kjønnsspesifikke faktorer i denne befolkningen svært begrenset. Kvinner som sitter eller som har sittet i fengsel er en særegen og spesielt utsatt samfunnsgruppe. På mange viktige områder er de svært annerledes fra både menn i fengsel og kvinner i den generelle befolkningen – som igjen kan ha store konsekvenser for hvordan det går med dem både under soning og i tiden etter løslatelse. ​ Kvinner som må sone i fengsel er ofte dømt for annen og mindre alvorlig kriminalitet enn menn. De har ofte kortere dommer, og er sjeldnere dømt for vold. Mange har en bakgrunn preget av overgrep, psykisk sykdom og rusavhengighet – og ledelsen ved flere norske kvinnefengsler har selv påpekt hvordan en stor andel av deres innsatte heller skulle vært håndtert av psykiatrien enn i kriminalomsorgen. Mange kvinner i norske fengsel er dømt for forhold som er en direkte konsekvens av at de har psykiske problemer og ikke har fått adekvat hjelp i tide. ​ Kvinner utgjør dessuten en veldig liten andel av den totale fengselsbefolkningen. Dette har også store implikasjoner for hvordan det går med kvinner både under og etter tiden i fengsel. For det første er de fleste fengsler bygd og organisert etter behovene og utfordringene tilknyttet mannlige innsatte. Man vet at innsatte kvinner har helt andre behov og utfordringer enn menn – og dette er noe som gjentatte ganger har blitt problematisert av både kriminalomsorgen og sivilombudsmannen. ​ At vi i Norge har få kvinnelige innsatte, betyr også at vi har få egne kvinnefengsler. Dette begrenser, i større grad for kvinner enn for menn, mulighetene for å tilrettelegge soningsforløpet. Mange kvinner må for eksempel sone langt unna familien sin, eller av praktiske hensyn (i stedet for sikkerhetsmessige) sone på høyere sikkerhetsnivå enn nødvendig. Dette kan bidra til å forsterke opplevelsen av isolasjon, som igjen er en stor risikofaktor for både uhelse og dødelighet. ​ PriSUD prosjektet har som målsetting å beskrive kvinner i norske fengsler, med et spesielt fokus på dødelighet, forekomsten av rus – og andre psykiske lidelser, samt utsiktene for rehabilitering og reintegrering til samfunnet etter endt soning. Arbeidet med kvinner har fått et eget underprosjekt: WOMPRIS . ​ Publikasjoner på temaet Svendsen, Vegard G., Marianne Riksheim Stavseth, Torbjørn Skardhamar, and Anne Bukten. "Psychiatric morbidity among women in Norwegian prisons, 2010–2019: a register-based study." BMC psychiatry 23, no. 1 (2023): 390. https://doi.org/10.1186/s12888-023-04886-7 ​ Bukten, Anne, Stavseth, Marianne Riksheim, Skurtveit, Svetlana, Tverdal, Aage, Strang, John, and Clausen, Thomas. "High Risk of Overdose Death Following Release from Prison: Variations in Mortality During a 15‐Year Observation Period." Addiction (2017). https://doi.org/10.1111/add.13803 . ​ Bukten, Anne, Lund, Ingunn Olea, Kinner, Stuart A., Rognli, Eline Borger, Havnes, Ingrid Amalia, Muller, Ashley Elizabeth, and Stavseth, Marianne Riksheim. "Factors A ssociated with Drug Use in Prison – Results from the Norwegian Offender Mental Health and Addiction (Norma) Study." Health & Justice 8, no. 1 (2020): 10. https://doi.org/10.1186/s40352-020-00112-8 . Bukten, A; Stavseth, M R; Skurtveit, S, Lund, I O; Clausen, T. Rus og Helsesituasjon blant innsatte i kriminalomsorgen. SERAF rapport, 2/2016 (pdf)

PriSUD-Norge: Bedre helse for personer med ruslidelser i norske fengsel ​ Et fengselsopphold bør ses på som et mulighetsvindu for personer med ruslidelser (SUD): screening og diagnose bør finne sted og bevisbasert behandling bør tilbys. Resultatet ville bli bedre psykisk og fysisk helse og bedre livskvalitet i fengselsbefolkningen. I virkeligheten er imidlertid fengselsopphold en svart boks. Selv om forskning har dokumentert fengselsbefolkningen når det gjelder deres situasjonen før fengsel, og risikoer etter løslatelse, har ingen fokusert på behandlingssituasjonen i fengsel. Derfor vet vi ikke om personer i fengsel er tilstrekkelig screenet og diagnostisert med SUD når de kommer inn i fengsel, om personer som er diagnostisert med SUD har tilgang til behandling i fengsel, eller hva deres behandlingsresultat er etter løslatelse. For å sikre effektive behandlingstjenester av høy kvalitet til personer med ruslidelser i fengsel, vil PriSUD-Norge være den første longitudinelle norske studien som undersøker epidemiologien til mennesker med SUD; fra tiden før fengsel, under fengsling og etter løslatelse. Det overordnede målet med PriSUD-Norge er således å sikre screening og behandling av høy kvalitet for personer med ruslidelser (SUD) i fengsel. Prosjektet er organisert i tre arbeidspakker med fokus på: 1) prosedyrer for screening, mottak og videreføring av SUD-behandling under fengsling, 2) i hvilken grad tre forskjellige typer medikamentell behandling organisert av spesialisthelsetjenesten blir gjort tilgjengelig og brukt for personer med ruslidelser i fengsel, og 3) undersøke resultatene etter løslatelse relatert til behandlingstypen. For å nå de ambisiøse målene med PriSUD-Norge studien, har vi satt sammen en tverrfaglig forskningsgruppe som vil analysere undersøkelsesdata og et bredt spekter av eksisterende nasjonale registerdata av høy kvalitet som er tilgjengelig for forskning. ​ ​

< Back Isolasjon og soningsforhold ​ Power in Numbers ​ Programs ​ Locations ​ Volunteers Project Gallery Previous Next

PriSUD-Norden: Behandling av ruslidelser i fengselspopulasjonen - en mulighet for bedre folkehelse Omtrent halvparten av alle innsatte har en ruslidelse når de kommer til fengsel, og etter løslatelse er risikoen for overdosedød og tilbakefall til rusbruk svært høy. På grunn av dette er det viktig å oppdage ruslidelser ved ankomst til fengslet og tilby adekvat behandling for ruslidelser under soning, noe som vil føre til bedre helse for personer med ruslidelser i fengsel. PriSUD-Norden vil være den første longitudinelle studien som undersøker innsatte med ruslidelser i tre nordiske land. Det overordnede målet med PriSUD-Norden er å utvikle ny kunnskap som bidrar til bedre mental og fysisk helse, forbedret livskvalitet blant personer med ruslidelser i fengsel. Prosjektet tar sikte på å undersøke innsatte i tre forskjellige perioder knyttet til fengsling: tiden før fengsling, tiden under fengsling og etter løslatelse. PriSUD-Norden vil bygge på de de nordiske landenes potensiale for forskning, inkludert universelle helserettigheter til alle innbyggere, nasjonale helseregistre og gode offentlige tjenestetilbud. For å oppnå de ambisiøse målene, har vi satt sammen en sterk, tverrfaglig forskningsgruppe. Gruppen vil samle inn og analysere data fra koblinger av flere nasjonale registre. I tillegg er det planlagt en kvalitativ studie , som ved hjelp av etnografisk feltarbeid og semistrukturerte intervju, hvor man skal undersøke hvordan rusbehandling er implementert og integrert i fengselskonteksten. En viktig målsetning for prosjektet er også å kommunisere all forskning som produseres til et bredt publikum inkludert nåværende og tidligere innsatte, brukerorganisasjoner, politikere, fengselsbetjenter og den generelle befolkningen.

PRISONHEALTH: Fangers helse i sunne fengsler: straff, marginalisering og tilgang til velferdsytelser PRISONHEALTH-prosjektet er et forskningsprosjekt finansiert av VAM-programmet til Norges forskningsråd. Prosjektet er søkt fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO og ledes av Thomas Ugelvik. En av de tre arbeidspakkene i prosjektet skal benytte data fra PriSUD-prosjektet og en stipendiat er knyttet til dette arbeidet. ​ I Norge beholder innsatte i fengsel alle rettigheter til ulike velferdstjenester mens de sitter inne, også retten til gratis helsetjenester. Samtidig viser forskning at en rekke fysiske og psykiske helseproblemer er mer vanlige blant innsatte enn i resten av befolkningen. Forskning tyder også på at et fengselsopphold i seg selv kan skape, bidra til eller forverre helseproblemer. Målet med PRISONHEALTH-prosjektet er å finne ut om velferdsstatens helsetjenester i praksis når frem til fengselsinnsatte som de skal. Vi vil identifisere mulige hindre og utfordringer for helsetjenester i fengsel og se på hvordan disse kan unngås. Vi vil studere de langsiktige effektene av helsetjenester i fengselet, både fra perspektivet til den enkelte innsatte og fra et samfunnsperspektiv, inkludert mulige konsekvenser etter løslatelse, sånn som livssituasjon, ny kriminalitet og dødsfall. Og vi vil finne ut om et fengsel kan, i noen tilfeller, være en arena for positiv og konstruktiv personlig endring og vekst. Funn fra PRISONHEALTH-prosjektet kan få betydning for nasjonale og internasjonale debatter rundt økt bruk av fengsel og helserettigheter for fengselsinnsatte. Våre funn vil kunne hjelpe fengselsledere, fengselsbetjenter og helsepersonell som arbeider i fengsel med å skape mer sunne og helsebringende institusjoner. Forskningen vår vil også kunne være nyttig for ulike frivillige organisasjoner som arbeider med å hjelpe tidligere fengselsinnsatte tilbake til samfunnet etter løslatelse. Vårt langsiktige og overordnede mål er å bidra til å styrke leveransen av helsetjenester i fengsel og å hjelpe fengselsansatte og helsepersonell med å skape mer konstruktive og helsebringende fengsler, både i Norge og internasjonalt.

Publikasjoner Formidling av alt som skjer i PriSUD-prosjektet er en viktig del av arbeidet vi gjør. Forskningen vår publiseres i vitenskapelige artikler, i rapporter, gjennom intervjuer med journalister og i arbeider fra studenter på alle nivåer. Publikasjoner Her kan du finne alle våre vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrifter, samt rapporter. Saker i media Formidling av forskningen vår til publikum utenfor det akademiske miljøet er en prioritet. Her ser du saker om prosjektet i media. Studentarbeider Det er til en hver tid mange studenter på alle nivåer involvert i prosjektet. Her er en oversikt over ferdigstilte oppgaver. Vitenskapelige publikasjoner Master oppgaver Populærvitenskapelige publikasjoner PriSUD i media Rapporter

Kontakt oss Anne Bukten Prosjektleder E-post: anne.bukten@medisin.uio.no Telefon: +47 23368971 Marianne R. Stavseth Postdoktor E-post: m.r.stavseth@medisin.uio.no Telefon: +47 23368973 Besøksadresse: Bygg 45, Ullevål sykehus, Kirkeveien 166, 0450 Oslo ​ Submit Thanks for submitting!

Forskningsgruppen Anne Bukten Prosjektleder. PhD, Forsker Marianne R. Stavseth PhD, Post.doc. Torill Tverborgvik PhD, Post.doc. Vegard Svendsen Stipendiat Suvi Virtanen PhD, Post.doc. Morten Hesse PhD, Associate professor Thomas Ugelvik Professor Thomas Clausen Lege, Professor Svetlana Skurtveit Professor Ingrid A. Havnes Lege, PhD Nicoline Lokdam Stipendiat Ingeborg Skjærvø PhD, Post. doc. Johan Lothe Leder, WayBack Oslo Torbjørn Skardhamar Professor Zheng Chang PhD, Assistant professor Abdu K. Seid PhD, Assistant Professor Rose E. Boyle Stipendiat Christine Friestad Psykolog, Forsker Eline Borger Rognli PhD, Forsker Ingunn Olea Lund PhD, Seniorforsker

PriSUD-Nordic: Treating substance use disorders in the prison population – A public health opportunity ​ A short description of the qualitative study: ​ Knowledge needs Harm caused by substance use disorders (SUD), including illicit substances as well as alcohol and other legal substances, is a significant contributor to the burden of disease. Individuals with SUDs have a higher risk of premature death, ranging from a four-fold increased mortality among persons with alcohol use disorder (AUD) (1) to a four to-15-fold increased mortality among persons with opioid use disorder (2). During 2015, 28 million years of healthy life (disability-adjusted life years, DALYs) were lost worldwide as a result of premature death and disability caused by drug use (3), with a heavier burden among socially disadvantaged groups, such as the prison population. People with SUD in prison thus constitutes a group of people that are marginalized both in terms of substance use and in terms of incarceration, and suffer disproportionately from poor physical and mental health, infectious diseases social marginalization and economic disadvantage (4). ​ A continuing challenge in public health is to provide services to the people who need them the most and who are hardest to reach. Prisons may provide an ideal environment for health interventions: a high proportion of prisoners have untreated SUD, and in prison, they are reachable for a set amount of time. The detection of mental health problems and SUDs, accompanied by adequate treatment and the introduction of harm reduction measures, will significantly improve the overall health status of the communities that the prisoners come from and to which they return. From a public health perspective, time in custody could therefore represent a turning point, as a way of promoting SUD treatment among some highly disadvantaged people. However, the global provision of health services in prison is characterized by large diversity, on a spectrum of no health services offered to universal health coverage, with the Nordic countries being examples of the latter (5, 6). Where high-quality health services are offered to prisoners, prison is one of the few arenas where the health services are sure to get in regular contact with marginalized populations living precariously outside. ​ Advancing our knowledge of traditionally marginalized and understudied groups such as people with SUD in prison is important to understand social disparities in health. In addition, this is a precondition for planning the most appropriate interventions among people with SUD in prison. Because of the number of people who cycle through prisons each year globally, improving the health of this population is important on human rights, public health, criminal justice, economic grounds and not least for society as a whole (7, 8). ​ PriSUD-Nordic will be the first longitudinal study to investigate the epidemiology of people with SUD in three Nordic countries. The overall objective of PriSUD-Nordic is to develop new knowledge contributing to better mental and physical health, improved quality of life and better life expectancies among people with SUD in prison. The project aims to investigate the epidemiology of people with SUD in the Nordic prison population during three different periods relating to incarceration: the time prior to imprisonment, the time during imprisonment and post-release. To reach the ambitious aims of the PriSUD-Nordic study, we will analyze a wide range of existing, high quality Nordic registry data available for research, combined with analysis of qualitative data based on ethnographic fieldwork and semi-structured interviews. ​ Methodological approach Prisons are situated in complex social, cultural and political contexts, dependent on social, structural and historical factors. This makes a multidisciplinary mixed method approach relevant, as it includes the methodological perspective of both epidemiological, quantitative methods and ethnographic, qualitative methods. Mixed methods enable investigators conceptually and analytically to integrate qualitative research and qualitative data with traditional epidemiological and quantitative methods of research to facilitate translation. Mixed methods help understand, not just whether an intervention works, but how, why, and for whom (9). ​ When investigating the epidemiology of SUD among people in prison with longitudinal registry data, it is therefore relevant to take the context of the prison into account. Two methodological approaches will be at the centre of the qualitative research; the ethnographic fieldwork and semi structured interviews. The ethnographic fieldwork could focus on the SUD treatment situation and the context surrounding this, with the researcher being present in the context of the SUD treatment. This could be the prison wards, the various treatment facilities inside the prison or outside the prison. In terms of the interviews, it would be relevant to talk to both prisoners, who have been in SUD treatment, prisoners who has not, health care providers, other SUD treatment provider, e.g. therapists or coaches, social workers or other people situated in the prison context, whether they have a direct, in direct or no association to the SUD treatment. ​ Qualitative methods can provide descriptive analysis for the epidemiological and statistical analysis, helpful when developing hypotheses and research design. Secondly, the qualitative analysis can help to qualify and validate the interpretation of the quantitative results, by developing knowledge of processes, mechanisms and explanatory models behind the results. Thirdly, the qualitative methods can qualify the development and implementation of interventions, guidelines and recommendation of the results from the research project. This can thereby improve the effect of the research and the value of the project to the target populations. ​ The interviews will be conducted following a semi-structured interview guide, based on a scoping review of the current knowledge within the field. Some of the overall themes in the interview guide could be social relations, support and marginalization, health and addiction, motivation for treatment and more. Focus will be put on identifying challenges to successful treatment, the prison as an arena for treatment interventions and different ways of understanding the treatment institutions in question from different perspectives and at different times of the sanction/treatment – release preparation – post-release process. ​ Research questions The specific scientific aims for the qualitative study are: Aim QI: Investigate the nature, norms, mechanisms and process of SUD treatment in prisons Aim QII: Investigate post-release narratives among former prisoners ​ Project group The project management is held at the Norwegian Centre for Addiction Research (SERAF) at the University of Oslo, and Dr. Anne Bukten is the project leader. Dr. Stavseth will be the project lead analyst and in charge of developing the Nordic syntax for the registry data. Professor Ugelvik will lead and run the qualitative part of the project and supervise the PhD-student. Nicoline Lokdam (PhD, PriSUD-Norway) will contribute with experience in qualitative research in the prison population and Johan Lothe will oversee the user perspective. User involvement is integrated in both the Steering committee and the research group, represented by clinicians, policy makers and user organizations. The user organization WayBack (10) provides services in-prison and help build pro-social networks post-release in order to prevent relapse into crime and drug use (11). WayBack plays an important role in planning the project, in requirement of participants to interview and in dissemination. 1. Chesney E, Goodwin GM, Fazel S. Risks of all-cause and suicide mortality in mental disorders: a meta-review. World psychiatry : official journal of the World Psychiatric Association (WPA). 2014;13(2):153-60. 2. Degenhardt L, Bucello C, Mathers B, Briegleb C, Ali H, Hickman M, et al. Mortality among regular or dependent users of heroin and other opioids: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Addiction (Abingdon, England). 2011;106(1):32-51. 3. UNODC. World Drug Report 2017. Executive summary conclusions and policy implications. . Vienna United Nations Office on Drugs and Crime; 2017. 4. Friestad C. Socio-economic status and health in a marginalized group: the role of subjective social status among prison inmates. European journal of public health. 2010;20(6):653- 5. Pratt JJTBjoc. Scandinavian exceptionalism in an era of penal excessPart I: The nature and roots of scandinavian exceptionalism. 2008;48(2):119-37. 6. Ugelvik T, Dullum J. Penal Exceptionalism?: Nordic Prison Policy and Practice. New York: Routledge; 2012. 7. Kinner SA, Wang EA. The Case for Improving the Health of Ex-Prisoners. American Journal of Public Health. 2014;104(8):1352-5. 8. Kinner S, Young J. Understanding and improving the health of people who experience incarceration: An overview and synthesis. Epidemiologic Reviews. 2018;(in press). 9. Rolfe DE, Ramsden VR, Banner D, Graham ID. Using qualitative Health Research methods to improve patient and public involvement and engagement in research. Research involvement and engagement. 2018;4:49. 10. LeBel TP. An examination of the impact of formerly incarcerated persons helping others. Journal of Offender Rehabilitation. 2007;46(1-2):1-24. 11. WayBack.no. WayBack 2016 [Available from: www.wayback.no .

NorMA: Livskvalitet og trening Ley Muller ved Folkehelseinstituttet forsker på fengselinnsattes subjektive vurderinger av hverdagen i fengsel, sosiale forhold og helse. I NorMA-studien har hun jobbet med prosjekter relatert til livskvalitet og trening. Livskvalitet blant innsatte: Det er sjeldent at fengselinnsatte blir spurt om hvordan de har det når de sitter i fengsel. I store deler av verden innebærer en fengselsstraff daglige påminnelser om straff, og det er derfor forventet at livskvaliteten til innsatte er vesentlig senket. I den norske fengselsmodellen etterstrebes det at livet i fengsel i størst mulig grad skal gjenspeile livet utenfor fengsel, og det er derfor interessant å undersøke norske innsatte sin egen vurdering av livskvalitet. En artikkel om temaet livskvalitet i fengsel ble i International Journal of Prisoner Health i mars 2019. ​ Trening blant innsatte: Ley Muller har sett på hvordan NorMA-deltakere trente før fengsling kontra hvor aktive de ble etter innsettelse. Disse endringene har hun sammenlignet med samtidige endringer i rusbruk. Resultatene viser at trening ser ut til å være en viktig aktivitet for folk som hadde rusproblemer før de ble fengslet. Å tilrettelegge for trening under soning er både helsefremmende og lite ressurskrevende. Artikkelen har blitt publisert i The International Journal of Environmental and Public Health i 2018. ​