Search Results

Vil du forske sammen med oss? Søsterprosjektene PriSUD og PRISONHEALTH har nå to ledige PhD-stillinger. Begge stillingene vil ha arbeidssted ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) og ha fokus på helsetjenester og rusbehandling i fengsel. PhD-stillingene er finansiert av Norges Forskningsråd og vil baseres på kvalitative metoder. Les her og søk på stillingen knyttet til PriSUD prosjektet Les her og søk på stillingen knyttet til PRISONHEALTH prosjektet Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål knyttet til stillingene :)

Onsdag denne uken har vår PhD-stipendiat Nicoline Lokdam vert på besøk i Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt for kvinner. Her fikk hun mulighet for å snakke med betjenter, helsepersonell og innsatte, og høre om hvordan de jobber med problemer relatert til rus i fengsel. Torsdag var hun på besøk hos Tyrili Stifinnerteam ved avdeling B2 på Bredtveit. Her jobber de med innsatte som opplever å ha et problematisk forhold til rus og er med på å forberede innsatte som er i slutten av sin soning til videre behandling etter løslatelse. «Det har vært veldig interessant å snakke med både innsatte og ansatte og høre mer om de ulike typer av tiltak man har for innsatte med rusproblemer i fengslene. Problemene til de innsatte er ofte sammensatte og komplekse og mitt besøk har gitt meg større innsikt i hvilke utfordringer dette innebærer for både innsatte og ansatte.» Nicoline sin PhD har fokus på rusbehandling i norske fengsler, med bruk av både spørreskjemadata fra NorMA og registerdata fra fengselsregisteret KOMPIS og Norsk Pasientregister. Les mer om Nicoline sin PhD her.

UIO:Livsvitenskap har i dag skrevet om PriSUD og PRISONHEALTH i sitt nyhetsbrev. Her er saken som ble presentert på deres nettsider i dag: UiO:Livsvitenskap støtter 14 tverrfaglige forskningsgrupper såkalte konvergensmiljøer. De er valgt ut gjennom søknadsprosesser som startet med speed-dating mellom forskere fra ulike fagdisipliner. Nå har en gruppe forskere som møttes der, men ikke kom gjennom nåløyet, jobbet videre med prosjektskissene, både hver for seg og sammen, og fått totalt 24 millioner kroner fra programmer i Forskningsrådet. Søsterprosjektene «Prisoner health in healthy prisons: Punishment, marginalization, and access to welfare PRISONHEALTH» og «PriSUD NORDIC: Diagnosing and treating substance use in prison» ledes av henholdsvis professor Thomas Ugelvik ved Det juridiske fakultet og forsker Anne Bukten ved Det medisinske fakultet. De vil samarbeide om både arrangementer og annet framover. Prosjektene er tverrfaglige og forener perspektiver fra samfunnsvitenskap, medisin, juss og statistikk.

Funn fra PriSUD har dokumentert at innsatte har en forhøyet risiko for overdose i den umiddelbare perioden etter løslatelse, og på grunn av dette er innsatte en viktig prioritering i Helsedirektoratets nasjonale overdosestrategi. For å forebygge overdoser etter løslatelse fra fengsel driver derfor Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) opplæring i konkrete tiltak for å forhindre overdoser etter løslatelse. Vi har deltatt på årets første læringsnettverk sammen med blant andre Johan Lothe (leder av WayBack, Oslo), Siv Gaarder (seniorrådgiver ved KRUS) og Christine Wauger Børstad (tilbakeføringskoordinator Verdal fengsel). Vi har stor tro på at tiltakene kan hindre at liv går tapt, men fordi det ikke er knyttet noen midler til gjennomføringen, hviler mye av resultatene på innsatsen det enkelte fengsel og den enkelte ansatte legger inn i prosjektet. Mange fengsel gjør en fantastisk innsats, og denne uken ble Romerike fengsel nylig ble kåret til «årets nykommer» i overdoseforebyggende arbeid. Vi gratulerer Romerike fengsel, og her kan du se en reportasje om hvordan liv har blitt reddet på grunn av nalokson nesespray:

Prosjektet «PriSUD-Nordic: Intervening substance use disorders in the prison population – A public health opportunity” mottok i dag 12 millioner i støtte fra Norges Forskningsråd. Prosjektet er steg to i PriSUD-prosjektet og en utvidelse av PriSUD-Norway, som ble finansiert av HSØ og SERAF i slutten av 2018. Ruslidelser er hyppigere blant innsatte i fengsel sammenlignet med befolkningen generelt. Hovedmålsettingen til PriSUD-Nordic er å undersøke tilgangen til adekvat rusbehandling i fengsel, samt undersøke utfall av slik behandling etter løslatelse i en nordisk kontekst. PriSUD-Nordic er dermed den første longitudinelle studien i Norden som undersøker forløpet til personer med ruslidelser; før, under og etter soning. Prosjektet er et samarbeid mellom flere velkjente akademiske institusjoner: Dep. of Medical Epidemiology på Karolinska Institutet, Centre for Alcohol and Drug research på Aarhus University, Department of Psychiatry på University of Oxford, Institute for the Study of Crime and Law Enforcement in the Netherlands og Department of Addictology, Charles University Czech Republic. I tillegg har prosjektet et uvurderlig brukersamarbeid med WayBack: livet etter soning. Johan Lother, leder for WayBack vil følge dette prosjektet på veien videre, på samme fantastiske måte som han følger innsatte tilbake til samfunnet. Vi er også veldig glade for at vårt «søsterprosjekt» "Prisoner health in healthy prisons: Punishment, marginalisation, and access to welfare" ledet av Thomas Ugelvik ved Kriminologisk institutt også mottok 12 millioner fra NFR. Disse to prosjektene bidrar til en enorm forsknings-satsing på helse og helsetjenester i fengsel.

Tirsdag 10. desember 2019 ble overdosetallene for 2018 presentert i Helsedirektoratets lokaler på Storo i Oslo. Overdosetallene, som ble offentliggjort 4. desember, ble gjennomgått og forklart av flere sentrale personer i miljøet. Linn Gjersing fra Folkehelseinstituttet gjennomgikk hovedresultatene i rapporten. Rapporten kan lese i sin helhet her. Totalt døde 286 personer av overdose i 2018. Dette innebærer en liten økning fra 2017, men generelt sett har antallet overdoser vært relativt stabilt de siste 15 årene. En overdose, eller et narkotikautløst dødsfall som det egentlig heter, vil si et dødsfall der et rusmiddel eller legemiddel er hovedårsaken til dødsfallet. Alkohol medregnes ikke. Det er flere typer dødsfall som inngår i denne definisjonen. Figuren under viser andelen av de narkotikautløste dødsfallene de siste 10 årene som faller inn under de tre kategoriene: Forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. I 2018 var 18% av de narkotikautløste dødsfallene registrerte selvmord. Dette er den høyeste andelen registrert i Norge og en økning på ti prosentpoeng fra 2008. Dette er viktig å bemerke seg, da svært mange av tiltakene som i dag finnes rettet mot forebygging av overdoser ikke er rettet mot selvmordsforebygging. Selvmord i fengsel og etter soning er et av temaene det jobbes med i PriSUD-prosjektet og vi håper å kunne bidra med mer kunnskap på dette området. Et annet viktig perspektiv ved overdosetallene er hvilket rusmiddel overdosen skyldes. I figuren over vises andelen av overdosene som skyldes et bestemt type rusmiddel. Tradisjonelt har overdosene skyldtes heroin, men fra og med 2016 har kategorien "Andre opioider" (lys blå linje) vært den hyppigste. I denne kategoriene finner vi foreskrevne legemidler som morfin, kodein og oksykodon. Hilde Erøy Edvardsen fra rettsmedisinske fag på OUS presenterte funn fra obduksjoner, med spesielt fokus på nettopp legemidler som oksykodon, tramadol og fentanyler. I rundt 2000 obduksjonsprøver i 2018 ble det funnet alkohol i ca. 20% av prøvene. Det hyppigste opiatet var morfin som ble funnet i ca. 10% av prøvene. Tramadol, fentanyl og oksykodon ble funnet i hhv. 4.0%, 3.6% og 3.2% av prøvene. Når det snakket om hvilket legemiddel som er grunnen til en overdose, er det viktig å ha i bakhodet at overdoser på kun et rusmiddel (mono-intoksikasjoner) er svært uvanlige. Det er i de aller fleste tilfeller en kombinasjon av stoffer og det å sette ett type rusmiddel som utløsende faktor er ikke alltid helt enkelt. Thomas Clausen, Senter for rus- og avhengighetsforskning, holdt et innlegg hvor han satt de norske overdosetallene inn i et internasjonalt perspektiv. I Europa er overdosetallene på en stigende kurve (se figur). I så måte er det positivt å se at de norske tallene har holdt seg relativt stabile. Som en kommentar til at det i økende grad er legemidler som forårsaker de dødelige overdosene i Norge, benyttet også Clausen anledning til å oppfordre til redusert forskrivning av sterke opioider. Bruken av smertestillende legemidler, spesielt gitt mot kroniske smerter, er økende i Norge og bruker av f.eks. oksykodon er åttedobler de siste 15 årene. I tillegg til personene nevnt over, holdt Ellen Amundsen, også fra Folkehelseinstituttet, en presentasjon som så nærmere på bostedskommunen til personer som døde av overdose. Her viste hun at blant kommunene som har vært forsøkskommuner i Overdosestrategien samt andre kommuner med minimum fire overdosedødsfall i løpet av de siste ti årene har hatt en nedgang i antall overdoser. Derimot har det i andre kommuner som tidligere ikke har hatt noen stor andel overdoser, vært en økning. På fylkesbasis har Hordaland hatt en kraftig nedgang i antall overdoser, mens Trøndelag dessverre har det høyeste antall overdoser på 20 år.

I den nye utgaven av Rus og samfunn kan du lese historien om Johan Lothe som er leder for WayBack. WayBack gjør et enormt viktig arbeid knyttet til innsatte som løslates fra fengsel, og sørger for at man ikke trenger å stå alene utenfor fengselsmuren den dagen man løslates. Johan og resten av WayBack er en veldig viktig samarbeidspartner for PriSUD, og vi er veldig stolte av å ha WayBack med i alle steg av forskningsprosjektet. Les hele intervjuet her.

Den 15. oktober fikk PriSUD-prosjektet sin første stipendiat; Nicoline Lokdam. Nicoline kommer fra Aarhus i Danmark og har tatt en Mastergrad i Public Health Science ved Universitet i København. I sin masteroppgave "The human dumping ground? A qualitative study of the punitive use of solitary confinement and its consequences for inmate resocialization in Danish prisons" undersøkte hun bruken av isolasjon som disiplinær straff i danske fengsler. Les et engelsk sammendrag av oppgaven nederst i saken. I sin PhD-periode skal Nicoline jobbe primært med data fra NorMA-studien og koblinger av disse dataene med fengselsregisteret (KOMPIS), samt data fra Norsk Pasientregister (NPR). Nicoline har erfaring med både kvalitativ og kvantitativ metode, noe som er enorm styrke for PriSUD-prosjektet, som har en planlagt kvalitativ utvidelse. Tidligere har Nicoline jobbet for DIGNITY - Danish Institute against Torture. Her jobbet hun med forskning på sårbare grupper, monitorering av danske fengsler og helserelaterte konsekvenser av fengsling. The human dumping ground? A qualitative study of the punitive use of solitary confinement and its consequences for inmate resocialization in Danish prisons Abstract: This thesis investigates the punitive use of solitary confinement in Danish prisons. How it is used in daily practice in the prison, how it is perceived by prisoners and how the segregation affects the resocialization process of the prisoners. To investigate this, a qualitative research design was developed, including observations and semi-structured interviews with ten prisoners and ten staff members in two Danish male prisons, one with an open regime and one high security prison. The results show differences in how the punishment cell is used, how it is perceived, and how it affects the prisoners and their resocialization. These differences can be socially conditioned, which can put vulnerable and exposed prisoners at a greater risk of ending up in punishment cell, making the experience more distressing and affecting them worse, compared to the other prisoners. Due to this differentiation, the prison run the risk of intensifying the social and economic inequities among prisoners, putting the most vulnerable prisoners in an even worse position, both in prison and upon release. On this ground, the thesis presents some implications for practice, further research and policy, focusing on how to reduce the social inequity of the punishment cell.

Torsdag 19.09.19 kl. 09 var det endelig klart for lansering av prosjektet. Vi var så heldig å få lov til å innvie det nye møterommet til våre samarbeidspartner WayBack; et flott rom midt i sentrum. =Kaffe leverte nytraktet kaffe og Kafe Saba drevet av Kirkens Bymisjon leverte deilig bakst. Deltakerne kom fra et bredt utvalg institusjoner, bl.a. representanter fra Justis og beredskapsdepartementet, Helse og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet. I tillegg var flere brukerorganisasjoner, forskningsmiljøer, NAV og Røde Kors - Nettverk etter soning på plass. Gode innlegg og engasjerte diskusjoner i pausen og etter seminaret ga oss ekstra stor tro på viktigheten av PriSUD-prosjektet og vi gleder oss til å ta fatt på arbeidet. Seminaret staret med en introduksjon til temaet rus og helse i fengsel, samt en presentasjon av hva, hvem og hvorfor PriSUD-prosjektet er. Hadde du ikke anledning til å delta, eller ønsker å se noen av slidene som ble brukt, kan du laste ned presentasjonen her. Vi var så heldige å få med oss mange dyktige folk. Først ut var Johan Lothe, leder av WayBack. Han fortalte litt om WayBack og det viktige arbeidet de gjør. Han snakket også om hva brukermedvirkning i forskning er, samt hvilke utfordringer som ligger i å være brukerrepresentant. Etter Johan, fikk vi høre tre innlegg basert på data fra NorMA-studien, en av hoveddelene i PriSUD-prosjektet. Først ut var Eline Borger Rogli som holdt et innlegg om rus og psykosesymptomer blant innsatte. Her ble sammenhengen mellom debutalder for forskjellige rusmidler og senere innleggelse for psykose illustrert, hvor spesielt debutalder for bruk av cannabis ble trukket frem. Videre presenterte Marianne Lindstad hovedfunnene fra sin masteroppgave: "Bruk av foreskrevne legemidler, før og under soning". Hun stilte spørsmålet: "For mye medisiner?" med referanse til bruk av forskrevne, vanedannende legemidler blant innsatte i norske fengsler. Den siste presentasjonen basert på data fra NorMA-studien, ble holdt av Ingrid A. Havnes og omhandlet bruk av anabole steroider blant innsatte. Det ble lagt fokus på at abstinensene som oppstår når bruken av anabole steroider opphører, først kommer etter 3-4 uker, noe som er viktig å vite når en person med tidligere steroidebruk blir innsatt. Det siste innlegget ble holdt av Kristoffer Høidal, leder av rusmestringsenhetene i Indre Østfold fengsel. Deltakerne fikk høre om bakgrunnen for enheten, litt om organiseringen og hvilke utfordringer og muligheter som ligger i disse. Vi vil gjerne få takk alle som deltok og bidro til å gjøre seminaret inspirerende og lærerikt!

I morgen, torsdag 19.09.19 kl. 09 er vi klare for offisielt å lansere PriSUD-projektet! Seminaret finner sted hos våre gode samarbeidspartner WayBack og vi gleder oss til å ta i mot gjester fra flere viktige instanser.

En artikkel om temaet livskvalitet i fengsel ble i International Journal of Prisoner Health av Ashley Muller basert på data fra NorMA. Fysisk trening henger sammen med bedre livskvalitet Bedre livskvalitet ble rapportert av innsatte som trente og av de med minst psykiske vansker. Trening er allerede et konkret tiltak for å forbedre livskvalitet av mange friske og kliniske populasjoner, men i denne analysen er det første gang at vi ser den samme sammenhengen til livskvalitet blant innsatte. Én av fire innsatte hadde brukt en rusmiddel i fengsel, men rusbruk var ikke tilknyttet livskvalitet. Livskvalitetsmålet QOL5 er klinisk relevant og enkelt å bruke. I mange marginaliserte grupper, inkludert fengselsinnsatte, blir selvrapporterte utfallsmål sjelden etterspurt, og livskvalitet og velvære sjelden prioritert. Å bli spurt om å reflektere om sin egen livskvalitet kunne derfor være en øvelse som gir mestringstro for innsatte, samtidig som det gir viktig informasjon om rehabiliteringsprosessen. QOL5 er en kort og godt instrument, og tilgjengelig på engelsk, norsk, og dansk på forespørsel fra artikkelens forfattere.

I en omfattende studie på dødsfall etter løslatelse fra fengsel, finner forskere fra SERAF at overdosedød er den vanligste dødsårsaken blant løslatte fra norske fengsel. Den forhøyede risikoen for overdosedød starter umiddelbart etter endt soning. Studien viser at overdoser utgjør hele 85% av dødsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Risikoen for overdosedød den første uken er mer en fordoblet sammenlignet med den andre uken. Faren for å dø av overdose er høyest de første dagene etter endt soning. Undersøkelsen er basert på data over alle løslatelser fra norske fengsel gjennom 15 år (2000-2014). Tidligere bruk øker risiko Overdosedødsfall etter endt soning er som oftest forårsaket av opioider (f.eks. heroin). Det er ofte gruppen som har hatt problemer med opioider tidligere som er i størst risiko for overdoser.Det er viktig å identifisere denne sårbare gruppen under soning slik at tiltak for å redusere den umiddelbare risikoen for overdose etter løslatelse kan iverksettes. Kritisk fase Overgangen mellom fengsel og livet etter soning er en kritisk fase og karakteriseres ofte som en glippsone. Relevante tiltak for å redusere risikoen for overdose er å tilby personer med alvorlig rusmiddelbruk kunnskapsbasert behandling under soning. Det er også avgjørende at alle tiltakene som settes i gang i fengsel følges opp av bostedskommunen etter at innsatte er løslatt. Nedgang i antall overdoser I studien ser man videre en nedgang i antall overdoser fra starten av 2000-tallet frem til 2015, noe som gjenspeiler nedgangen i overdosedødsfall generelt. Til tross for denne nedgangen, forblir den umiddelbare risikoen for overdose etter løslatelse høy. Lenker Les hele artikkelen i Addiction Innslag på Dagsrevyen Artikkel på nrk.no om studien