Search Results

Vi har gleden av å utvide PriSUD-gruppen med et nytt medlem. Rose Elisabeth Boyle skal arbeide med den kvalitative delen av PriSUD-prosjektet hvor man ved hjelp av etnografisk feltarbeid og semistrukturerte intervju, skal undersøke hvordan rusbehandling er implementert og integrert i fengselskonteksten. Rose sin PhD er ansatt ved institutt for kriminolog og rettssosiologi, og er finansiert av NFR. Fra før har Rose mastergrad i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen. Mastergraden er basert på en case studie av en av Norges første «recovery-skoler» innenfor psykiske helse- og rusfeltet. Les mer om Rose her.

På oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har Oslo Economics og Tyrili Forskning og Utvikling gjort en evaluering av det samlede tilbudet for personer med rusproblematikk i fengsel. Resultatet er en rapport som har fått navnet: "Vurdering av det samlede tilbudet under straffegjennomføring for personer med rusmiddelproblematikk". PriSUD-prosjektet bidro som en av partene som ble intervjuet som bakgrunn for rapporten, og deltok i en workshop hvor resultatene fra arbeidet ble presentert og diskutert. Rapporten kan leses i sin helhet her. Formålet med oppdraget var å kartlegge og vurdere det samlede tilbudet til personer med rusmiddelproblematikk under straffegjennomføring, og om innretningen av dette bør endres. Rapporten foreslår en rekke tiltak som kan forbedres, bl.a. å forbedre rutiner for å kartlegge rusmiddelproblematikk ved innsettelse, vurdere innføring av standardisert kartlegging av rusmiddelproblematikk (eksempelvis AUDIT/DUDIT) og å fremskaffe bedre data på individnivå under straffegjennomføring som gjør det mulig å vurdere kvaliteten på og effekten av rusbehandlingstilbud. Dette er i tråd med målet i PriSUD-prosjektet.

En ny studie av Ley Muller ved FHI basert på en systematisk oversikt viser at det sosiale er viktig for livskvaliteten blant mennesker dømt til soning eller behandling. Innsatte i fengsel med ubehandlede psykiske lidelser har lavere livskvalitet enn innsatte uten psykiske lidelser og lavere livskvalitet enn personer dømt til psykiatrisk behandling. Sosiale faktorer henger mest sammen med god livskvalitet. Det viser en ny systematisk oversikt. Artikkelen kan leses i sin helhet her. I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. Denne systematiske oversikten hadde tre spørsmål: Hvilke verktøy brukes for å måle livskvaliteten til personer dømt til behandling eller soning? Hvordan er deres livskvalitet sammenlignet med andre grupper? Hvilke faktorer henger sammen med eller påvirker livskvalitet? Bakgrunn I Norge skal soning føre til rehabilitering. Rehabiliterings-teorier, som f.eks. «Good Lives Model», foreslår at rehabilitering kan forhindre nye lovbrudd dersom innsatte hjelpes til å oppnå – med lovlige metoder – et selvbestemt «godt liv». Måling av livskvalitet kan være en måte å undersøke hvordan innsatte har det nå, eventuelt i hvilken grad innsatte har oppnådd et godt liv. Dersom vi vet hvilke faktorer som henger sammen med bedre livskvalitet, kan fengselssystemet satse på disse faktorene. I Norge kan man bli dømt til behandling innen psykisk helsevern, spesielt sikkerhetspsykiatri, dersom man på handlings-tidspunktet hadde en alvorlig psykisk lidelse eller en tilstand som gjorde at vedkommende ikke var strafferettslig tilregnelig. Vedkommende skal ikke sone i fengsel. I mange andre land blir man likevel dømt til soning i fengsel og noen land har separate rettspsykiatriske avdelinger i fengselet. Det var derfor viktig å inkludere pasienter i sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri, og rettspsykiatri, samt fengselsinnsatte, fordi lovverket i det landet man bor i kan avgjøre om man havner i behandling istedenfor soning. Hva er denne informasjonen basert på? Forfatteren av oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser (i Februar 2018), og fant 41 studier som omfattet til sammen 5 951 personer. Disse studiene hadde benyttet 12 validerte livskvalitetsverktøy, både spørreskjema og strukturerte intervjuer. Det var ikke mulig å sammenstille hverken karakteristika av deltakerne eller livskvalitets-utfall, fordi studiene brukte svært forskjellig verktøy, design, diagnostiske kriterier, inklusjons/eksklusjons-kriterier og måling av andre variabler. Resultatene av studien viste at : Fengselsinsatte med psykiske lidelser har lavere livskvalitet enn innsatte uten psykiske lidelser, og lavere livskvalitet enn personer med psykiske lidelser som er dømt til behandling istedenfor soning. De som er dømt til psykiatrisk behandling ser ut til å ha lik livskvalitet som andre psykiatriske pasienter. Sosiale og miljørelaterte faktorer var konsekvent relatert til livskvalitet. Det å ha få besøk, ønske flere besøk, være isolert, være singel eller ha en partner utenfor fengsel, føle ensomhet og føle at man ikke hadde venner var alle utfall assosiert med lav livskvalitet. Det å bli dømt til psykiatrisk behandling ser ikke ut til å forbedre livskvalitet over tid.

Mens det er godt kjent at en stor andel av innsatte har brukt rusmidler i forkant av fengsling, vet vi mindre om rusmiddelbruk innenfor murene; hvor mange bruker rusmidler i fengsel og hvilke rusmidler brukes? En spesiell bekymring har også vært knyttet til om fengsel utgjør en rekrutterings-arena for nye brukere. For å få mer kunnskap om dette har vi i PriSUD-prosjektet samarbeidet med flere forskere fra Oslo universitetssykehus, Folkehelseinstituttet og Universitet i Melbourne. Sammen har vi undersøkt hvilke faktorer som er assosiert med rusbruk under fengsling. Studien er basert på en av kohortene i PriSUD-prosjektet; The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA). I NorMA-studien var målsettingen å kartlegge rus og helse blant innsatte i fengsel, og til sammen 1499 innsatte svarte på spørreskjema som ble samlet inn i løpet av 2013-1014. Totalt 57 fengsels-enheter, inkludert fengsel med høyt og lavt sikkerhetsnivå, samt overgangsboliger, inngår i materialet. I resultatene fant vi at omlag halvparten av de innsatte hadde daglig bruk av rusmidler før soning og at 35% oppga bruk av rusmidler under nåværende eller tidligere soning. De mest brukte rusmidlene var cannabis, benzodiazepiner (ikke på resept) og LAR-medisiner (ikke på resept). Veldig få initierer derimot rusbruk i fengsel. Funnene viser at det er ukontrollert rusbruk før soning (daglig bruk, bruk av flere rusmiddel, samt å ha begått kriminalitet i beruset tilstand) som i størst grad er assosiert med rusbruk under soning. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Health & Justice og kan leses i sin helhet her. Prosjektleder for PriSUD, Anne Bukten mener at studien kan ha viktige implikasjoner for praksisfeltet. Funnene våre tyder på at det er innsatte med alvorlige rusproblemer som fortsetter rusbruk under soning, og at veldig få er naive brukere. For å redusere rusbruk under soning må innsatte kartlegges for tidligere rusbruk og tilbys adekvat rusbehandling under soning, Kriminalomsorgen har i dag flere gode tilbud rettet mot innsatte med rusproblemer, deriblant egne rusmestringsenheter. Problemet er ikke at disse tilbudene ikke er gode, men at de forsterkede tilbudene ikke er tilgjengelige i alle fengsel og at en del dermed faller utenfor.

Vil du forske sammen med oss? Søsterprosjektene PriSUD og PRISONHEALTH har nå to ledige PhD-stillinger. Begge stillingene vil ha arbeidssted ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) og ha fokus på helsetjenester og rusbehandling i fengsel. PhD-stillingene er finansiert av Norges Forskningsråd og vil baseres på kvalitative metoder. Les her og søk på stillingen knyttet til PriSUD prosjektet Les her og søk på stillingen knyttet til PRISONHEALTH prosjektet Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål knyttet til stillingene :)

UIO:Livsvitenskap har i dag skrevet om PriSUD og PRISONHEALTH i sitt nyhetsbrev. Her er saken som ble presentert på deres nettsider i dag: UiO:Livsvitenskap støtter 14 tverrfaglige forskningsgrupper såkalte konvergensmiljøer. De er valgt ut gjennom søknadsprosesser som startet med speed-dating mellom forskere fra ulike fagdisipliner. Nå har en gruppe forskere som møttes der, men ikke kom gjennom nåløyet, jobbet videre med prosjektskissene, både hver for seg og sammen, og fått totalt 24 millioner kroner fra programmer i Forskningsrådet. Søsterprosjektene «Prisoner health in healthy prisons: Punishment, marginalization, and access to welfare PRISONHEALTH» og «PriSUD NORDIC: Diagnosing and treating substance use in prison» ledes av henholdsvis professor Thomas Ugelvik ved Det juridiske fakultet og forsker Anne Bukten ved Det medisinske fakultet. De vil samarbeide om både arrangementer og annet framover. Prosjektene er tverrfaglige og forener perspektiver fra samfunnsvitenskap, medisin, juss og statistikk.

Onsdag denne uken har vår PhD-stipendiat Nicoline Lokdam vert på besøk i Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt for kvinner. Her fikk hun mulighet for å snakke med betjenter, helsepersonell og innsatte, og høre om hvordan de jobber med problemer relatert til rus i fengsel. Torsdag var hun på besøk hos Tyrili Stifinnerteam ved avdeling B2 på Bredtveit. Her jobber de med innsatte som opplever å ha et problematisk forhold til rus og er med på å forberede innsatte som er i slutten av sin soning til videre behandling etter løslatelse. «Det har vært veldig interessant å snakke med både innsatte og ansatte og høre mer om de ulike typer av tiltak man har for innsatte med rusproblemer i fengslene. Problemene til de innsatte er ofte sammensatte og komplekse og mitt besøk har gitt meg større innsikt i hvilke utfordringer dette innebærer for både innsatte og ansatte.» Nicoline sin PhD har fokus på rusbehandling i norske fengsler, med bruk av både spørreskjemadata fra NorMA og registerdata fra fengselsregisteret KOMPIS og Norsk Pasientregister. Les mer om Nicoline sin PhD her.

Funn fra PriSUD har dokumentert at innsatte har en forhøyet risiko for overdose i den umiddelbare perioden etter løslatelse, og på grunn av dette er innsatte en viktig prioritering i Helsedirektoratets nasjonale overdosestrategi. For å forebygge overdoser etter løslatelse fra fengsel driver derfor Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) opplæring i konkrete tiltak for å forhindre overdoser etter løslatelse. Vi har deltatt på årets første læringsnettverk sammen med blant andre Johan Lothe (leder av WayBack, Oslo), Siv Gaarder (seniorrådgiver ved KRUS) og Christine Wauger Børstad (tilbakeføringskoordinator Verdal fengsel). Vi har stor tro på at tiltakene kan hindre at liv går tapt, men fordi det ikke er knyttet noen midler til gjennomføringen, hviler mye av resultatene på innsatsen det enkelte fengsel og den enkelte ansatte legger inn i prosjektet. Mange fengsel gjør en fantastisk innsats, og denne uken ble Romerike fengsel nylig ble kåret til «årets nykommer» i overdoseforebyggende arbeid. Vi gratulerer Romerike fengsel, og her kan du se en reportasje om hvordan liv har blitt reddet på grunn av nalokson nesespray:

Prosjektet «PriSUD-Nordic: Intervening substance use disorders in the prison population – A public health opportunity” mottok i dag 12 millioner i støtte fra Norges Forskningsråd. Prosjektet er steg to i PriSUD-prosjektet og en utvidelse av PriSUD-Norway, som ble finansiert av HSØ og SERAF i slutten av 2018. Ruslidelser er hyppigere blant innsatte i fengsel sammenlignet med befolkningen generelt. Hovedmålsettingen til PriSUD-Nordic er å undersøke tilgangen til adekvat rusbehandling i fengsel, samt undersøke utfall av slik behandling etter løslatelse i en nordisk kontekst. PriSUD-Nordic er dermed den første longitudinelle studien i Norden som undersøker forløpet til personer med ruslidelser; før, under og etter soning. Prosjektet er et samarbeid mellom flere velkjente akademiske institusjoner: Dep. of Medical Epidemiology på Karolinska Institutet, Centre for Alcohol and Drug research på Aarhus University, Department of Psychiatry på University of Oxford, Institute for the Study of Crime and Law Enforcement in the Netherlands og Department of Addictology, Charles University Czech Republic. I tillegg har prosjektet et uvurderlig brukersamarbeid med WayBack: livet etter soning. Johan Lother, leder for WayBack vil følge dette prosjektet på veien videre, på samme fantastiske måte som han følger innsatte tilbake til samfunnet. Vi er også veldig glade for at vårt «søsterprosjekt» "Prisoner health in healthy prisons: Punishment, marginalisation, and access to welfare" ledet av Thomas Ugelvik ved Kriminologisk institutt også mottok 12 millioner fra NFR. Disse to prosjektene bidrar til en enorm forsknings-satsing på helse og helsetjenester i fengsel.

Tirsdag 10. desember 2019 ble overdosetallene for 2018 presentert i Helsedirektoratets lokaler på Storo i Oslo. Overdosetallene, som ble offentliggjort 4. desember, ble gjennomgått og forklart av flere sentrale personer i miljøet. Linn Gjersing fra Folkehelseinstituttet gjennomgikk hovedresultatene i rapporten. Rapporten kan lese i sin helhet her. Totalt døde 286 personer av overdose i 2018. Dette innebærer en liten økning fra 2017, men generelt sett har antallet overdoser vært relativt stabilt de siste 15 årene. En overdose, eller et narkotikautløst dødsfall som det egentlig heter, vil si et dødsfall der et rusmiddel eller legemiddel er hovedårsaken til dødsfallet. Alkohol medregnes ikke. Det er flere typer dødsfall som inngår i denne definisjonen. Figuren under viser andelen av de narkotikautløste dødsfallene de siste 10 årene som faller inn under de tre kategoriene: Forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. I 2018 var 18% av de narkotikautløste dødsfallene registrerte selvmord. Dette er den høyeste andelen registrert i Norge og en økning på ti prosentpoeng fra 2008. Dette er viktig å bemerke seg, da svært mange av tiltakene som i dag finnes rettet mot forebygging av overdoser ikke er rettet mot selvmordsforebygging. Selvmord i fengsel og etter soning er et av temaene det jobbes med i PriSUD-prosjektet og vi håper å kunne bidra med mer kunnskap på dette området. Et annet viktig perspektiv ved overdosetallene er hvilket rusmiddel overdosen skyldes. I figuren over vises andelen av overdosene som skyldes et bestemt type rusmiddel. Tradisjonelt har overdosene skyldtes heroin, men fra og med 2016 har kategorien "Andre opioider" (lys blå linje) vært den hyppigste. I denne kategoriene finner vi foreskrevne legemidler som morfin, kodein og oksykodon. Hilde Erøy Edvardsen fra rettsmedisinske fag på OUS presenterte funn fra obduksjoner, med spesielt fokus på nettopp legemidler som oksykodon, tramadol og fentanyler. I rundt 2000 obduksjonsprøver i 2018 ble det funnet alkohol i ca. 20% av prøvene. Det hyppigste opiatet var morfin som ble funnet i ca. 10% av prøvene. Tramadol, fentanyl og oksykodon ble funnet i hhv. 4.0%, 3.6% og 3.2% av prøvene. Når det snakket om hvilket legemiddel som er grunnen til en overdose, er det viktig å ha i bakhodet at overdoser på kun et rusmiddel (mono-intoksikasjoner) er svært uvanlige. Det er i de aller fleste tilfeller en kombinasjon av stoffer og det å sette ett type rusmiddel som utløsende faktor er ikke alltid helt enkelt. Thomas Clausen, Senter for rus- og avhengighetsforskning, holdt et innlegg hvor han satt de norske overdosetallene inn i et internasjonalt perspektiv. I Europa er overdosetallene på en stigende kurve (se figur). I så måte er det positivt å se at de norske tallene har holdt seg relativt stabile. Som en kommentar til at det i økende grad er legemidler som forårsaker de dødelige overdosene i Norge, benyttet også Clausen anledning til å oppfordre til redusert forskrivning av sterke opioider. Bruken av smertestillende legemidler, spesielt gitt mot kroniske smerter, er økende i Norge og bruker av f.eks. oksykodon er åttedobler de siste 15 årene. I tillegg til personene nevnt over, holdt Ellen Amundsen, også fra Folkehelseinstituttet, en presentasjon som så nærmere på bostedskommunen til personer som døde av overdose. Her viste hun at blant kommunene som har vært forsøkskommuner i Overdosestrategien samt andre kommuner med minimum fire overdosedødsfall i løpet av de siste ti årene har hatt en nedgang i antall overdoser. Derimot har det i andre kommuner som tidligere ikke har hatt noen stor andel overdoser, vært en økning. På fylkesbasis har Hordaland hatt en kraftig nedgang i antall overdoser, mens Trøndelag dessverre har det høyeste antall overdoser på 20 år.

I den nye utgaven av Rus og samfunn kan du lese historien om Johan Lothe som er leder for WayBack. WayBack gjør et enormt viktig arbeid knyttet til innsatte som løslates fra fengsel, og sørger for at man ikke trenger å stå alene utenfor fengselsmuren den dagen man løslates. Johan og resten av WayBack er en veldig viktig samarbeidspartner for PriSUD, og vi er veldig stolte av å ha WayBack med i alle steg av forskningsprosjektet. Les hele intervjuet her.

Den 15. oktober fikk PriSUD-prosjektet sin første stipendiat; Nicoline Lokdam. Nicoline kommer fra Aarhus i Danmark og har tatt en Mastergrad i Public Health Science ved Universitet i København. I sin masteroppgave "The human dumping ground? A qualitative study of the punitive use of solitary confinement and its consequences for inmate resocialization in Danish prisons" undersøkte hun bruken av isolasjon som disiplinær straff i danske fengsler. Les et engelsk sammendrag av oppgaven nederst i saken. I sin PhD-periode skal Nicoline jobbe primært med data fra NorMA-studien og koblinger av disse dataene med fengselsregisteret (KOMPIS), samt data fra Norsk Pasientregister (NPR). Nicoline har erfaring med både kvalitativ og kvantitativ metode, noe som er enorm styrke for PriSUD-prosjektet, som har en planlagt kvalitativ utvidelse. Tidligere har Nicoline jobbet for DIGNITY - Danish Institute against Torture. Her jobbet hun med forskning på sårbare grupper, monitorering av danske fengsler og helserelaterte konsekvenser av fengsling. The human dumping ground? A qualitative study of the punitive use of solitary confinement and its consequences for inmate resocialization in Danish prisons Abstract: This thesis investigates the punitive use of solitary confinement in Danish prisons. How it is used in daily practice in the prison, how it is perceived by prisoners and how the segregation affects the resocialization process of the prisoners. To investigate this, a qualitative research design was developed, including observations and semi-structured interviews with ten prisoners and ten staff members in two Danish male prisons, one with an open regime and one high security prison. The results show differences in how the punishment cell is used, how it is perceived, and how it affects the prisoners and their resocialization. These differences can be socially conditioned, which can put vulnerable and exposed prisoners at a greater risk of ending up in punishment cell, making the experience more distressing and affecting them worse, compared to the other prisoners. Due to this differentiation, the prison run the risk of intensifying the social and economic inequities among prisoners, putting the most vulnerable prisoners in an even worse position, both in prison and upon release. On this ground, the thesis presents some implications for practice, further research and policy, focusing on how to reduce the social inequity of the punishment cell.