Search Results

Oslo universitetssykehus deler hvert halvår ut priser til seks fremragende forskningsartikler med sentrale forfattere fra sykehuset. I år fikk vi i PriSUD gleden av å motta denne prisen for artikkelen "The association of prison security level with mortality after release from prison: a retrospective national cohort study (2000–16)" hvor vi finner høy dødelighet etter løslatelse blant personer som har sonet på høyt sikkerhetsnivå. Artikkelen er skrevet av Anne Bukten, Ingeborg Skjærvø og Marianne R. Stavseth. Premien var 50 000 kroner, øremerket til videre forskning. Les mer om prisen, samt de andre vinnerne her.

PriSUD-prosjektet er et stort forskningsprosjekt som har målsetning om å forbedre helsen til innsatte med ruslidelser. Men hvordan skal man egentlig gjøre det, og hvorfor er det så viktig? For å kunne forklare et komplisert prosjekt på en enkel måte, har vi i fått det danske forskningsformidlingsfirmaet madeclear til å lage en såkalt 'explainer'; en film som viser hva PriSUD-prosjektet går ut på. Se video her! made by madeclear.dk

Bukten, Anne; Skjærvø, Ingeborg; Stavseth, Marianne Riksheim. The association of prison security level with mortality after release from prison: a retrospective national cohort study (2000–16). The Lancet Public Health, Volume 7, Issue 7, 2022, Pages e583-e592, ISSN 2468-2667, https://doi.org/10.1016/S2468-2667(22)00107-4. Background Incarceration might contribute to increased mortality in an already marginalised population. A better understanding of the prison-related factors that are associated with mortality is important for preventing the negative health consequences of incarceration. We aimed to investigate all-cause and cause-specific mortality following release from high-security and low-security prisons. Methods In this retrospective national cohort study, we used data from the Norwegian Prison Release study (nPRIS), which includes complete national register data for 96 859 individuals from the Norwegian Prison Register linked to the Norwegian Cause of Death Register from Jan 1, 2000, to Dec 31, 2016. The study cohort included all people in Norway released from a high-security or low-security prison unit. Cause of death was categorised into internal causes (infectious, cancerous, endocrine, circulatory, respiratory, digestive, nervous system diseases, and mental health disorders) and external causes (accidents, suicides, and homicides) according to the 10th revision of the International Classification of Diseases. We calculated crude mortality rates (CMR) and estimated Cox proportional-hazards models. Findings There were 151 790 releases in the study period (68·4% from low-security and 31·6% from high-security prisons) from 91 963 individuals. The overall CMR was 854·4 [95% CI 834·7–874·2] per 100 000 person-years (436·2 [422·1–450·3] per 100 000 person-years for internal causes and 358·3 [345·5–371·1] per 100 000 person-years for external causes). The overall post-release mortality rate was higher in those released from high-security prisons (1142·5 [95% CI 1102·6–1182·5] per 100 000 person-years) than in those released from low-security prisons (714·6 [692·6–736·6] per 100 000 person-years). Our results suggest an association between release from high-security prisons and elevated mortality due to both external causes (adjusted hazard ratio [aHR] 1·75 [95% CI 1·60–1·91]) and internal causes (1·45 [1·33–1·59]), compared to release from low-security prisons. Interpretation Imprisonment and the post-release period can be an important point for public health interventions. Particular attention to health is warranted for individuals incarcerated in and released from high-security prisons. The potential impact of both individual-level characteristics of people incarcerated in high-security facilities, and of the prison environment itself, on mortality outcomes, should be investigated further.

Vi vil gratulere post.doc Suvi Virtanen som har blitt tildelt et postdoktorstipend på 2,4 millioner SEK av det svenske forskningsrådet för hälsa, arbetsliv och välfärd (Forte). I sitt prosjekt «Evaluering av effektiviteten av rus- og avhengighetsbehandling i kriminalomsorgen i Sverige» vil hun kombinere bruken av landsomfattende registerdata med kvasi-eksperimentelle metoder for å evaluere om dagens tilbudte rusbehandlinger er effektive for å redusere tilbakefall, overdoser og dødelighet. Et av prosjektene tar sikte på å undersøke effektiviteten av "kontraktsbehandling" (kontraktsvård), som tilbys som en alternativ sanksjon til fengsel for personer hvis begått kriminalitet var nært knyttet til rusproblemer.

I samarbeid med hele prosjektgruppen har vi publisert protokollen til PriSUDprosjektet. Her kan dere lese hva PriSUD-prosjektet er, hva vi skal jobbe med i årene fremover, og hvorfor det er viktig at vi gjør nettopp dette. Artikkelen ligger åpent på nett, og du kan laste den ned her

Bukten A, Lokdam NT, Skjærvø I, Ugelvik T, Skurtveit S, Gabrhelík R, Skardhamar T, Lund IO, Havnes IA, Rognli EB, Chang Z, Fazel S, Friestad C, Hesse M, Lothe J, Ploeg G, Dirkzwager AJE, Clausen T, Tjagvad C, Stavseth MR. PriSUD-Nordic—Diagnosing and Treating Substance Use Disorders in the Prison Population: Protocol for a Mixed Methods Study. JMIR Res Protoc 2022;11(3):e35182. doi: 10.2196/35182 Background: A large proportion of the prison population experiences substance use disorders (SUDs), which are associated with poor physical and mental health, social marginalization, and economic disadvantage. Despite the global situation characterized by the incarceration of large numbers of people with SUD and the health problems associated with SUD, people in prison are underrepresented in public health research. Objective: The overall objective of the PriSUD (Diagnosing and Treating Substance Use Disorders in Prison)-Nordic project is to develop new knowledge that will contribute to better mental and physical health, improved quality of life, and better life expectancies among people with SUD in prison. Methods: PriSUD-Nordic is based on a multidisciplinary mixed method approach, including the methodological perspectives of both quantitative and qualitative methods. The qualitative part includes ethnographic fieldwork and semistructured interviews. The quantitative part is a registry-based cohort study including national registry data from Norway, Denmark, and Sweden. The national prison cohorts will comprise approximately 500,000 individuals and include all people imprisoned in Norway, Sweden, and Demark during the period from 2000 to 2019. The project will investigate the prison population during three different time periods: before imprisonment, during imprisonment, and after release. Results: PriSUD-Nordic was funded by The Research Council of Norway in December 2019, and funding started in 2020. Data collection is ongoing and will be completed in the first quarter of 2022. Data will be analyzed in spring 2022 and the results will be disseminated in 2022-2023. The PriSUD-Nordic project has formal ethical approval related to all work packages. Conclusions: PriSUD-Nordic will be the first research project to investigate the epidemiology and the lived experiences of people with SUD in the Nordic prison population. Successful research in this field will have the potential to identify significant areas of benefit and will have important implications for ongoing policy related to interventions for SUD in the prison population.

Rose Boyle er ute med ny publikasjon «Operating between recovery and desistance: Researching substance use treatment in Norwegian prisons». Denne korte artikkelen, gitt ut i Nordisk Tidsskrift for Kriminalvitenskap sin jubileumsutgivelse, drøfter rusbehandlingsmetoder i norske fengsler i sammenheng den pågående debatten om kriminalisering og straff av narkotikalovbrudd, og trender mot skadereduksjon i nordisk narkotikapolitikk. Mange land har beveget seg i skadereduserende retning og det stilles spørsmål ved effektene av kriminalisering og straff av mennesker med ruslidelser, og såkalte «nulltoleranse» narkotikapolitikk. Norge har historisk sett hatt en tendens mot streng narkotikalovgivning, samt en høy forekomst av ruslidelser og overdosedødsfall blant både fengselsbefolkningen og nylige løslatte, og dette drøftes som en del av den pågående debatten om eventuelle konsekvenser av en rusreform. Artikkelen diskuterer metoder for rusbehandling i norske fengsler og implikasjoner av disse for både rehabilitering fra ruslidelser og desistans fra kriminalitet, sett i lys av den større diskursen om bruk av rusmidler, holdninger i samfunnet, kriminalpolitikk og folkehelse. Artikkelen er publisert i en særutgivelse av det kriminologiske tidsskrift Nordisk Tidsskrift for Kriminalvitenskab, og kan leses her

I en ny masteroppgave ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi har Tina Skaug undersøkt idealer og realiteter i forbindelse med bruk av straffegjennomføringslovens §12. For å besvare forskningsspørsmålene har Tina tatt i bruk kvalitativ dokumentanalyse og registerdata fra PriSUD-prosjektet. Funnene viser at praksis ikke nødvendigvis stemmer overens med de uttalte formålene knyttet til bruken av §12. Politisk satsning, lovendringer og/eller økonomisk styrking av ordningen medfører tilsiktede virkninger de påfølgende årene, men samtidig at avstanden mellom formål og praksis øker dersom tiltak ikke følges opp. Resultatene viser også sprikende beskrivelser av målgruppen for §12-soning, der de omtales som både selvstendige aktører i eget liv og som syke subjekter med behov for tilrettelegging og hjelp. Samtidig kommer det tydelig frem at prinsipper for behandling innenfor straffekontekst preges av empowerment som metode og mål. Straffegjennomføringsloven §12, noe som innebærer at hele eller deler av fengselsdommen kan sones i behandlingsinstitusjon utenfor fengsel. Et slikt opphold er aktuelt dersom domfelte har behov for behandling for å kunne fungere sosialt og lovlydig etter løslatelse. Soningsformen trekkes stadig frem som et kriminalitetsforebyggende alternativ til fengsel, og kan omtales som et satsningsområde de siste årene. Med dagens fengselspolitikk foregår det både straff og rehabilitering i norske fengsler, men dersom kriminalomsorgen ikke kan tilby et godt nok behandlingsopplegg til den enkelte, skal behandlingen i hovedsak foregå i behandlingsinstitusjoner utenfor fengselet. Ved å flytte behandlingen ut av selve fengselet og inn i velegnede behandlingsinstitusjoner, kan den domfelte få hjelp til å mestre en hverdag uten rus, samt få behandling for faktorer som kan medvirke til kriminalitet. Mer info: Behandling innenfor straffekontekst – men utenfor fengsel: En rettssosiologisk analyse av idealer og realiteter i forbindelse med bruken av straffegjennomføringsloven §12 Masteroppgave ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, Våren 2021 Hovedveileder: Marianne Riksheim Stavseth Biveileder: Peter Scharff Smith

NorMA-kohorten er en nasjonal kohort med innsatte i norske fengsel som har dannet grunnlaget for en rekke rapporter og vitenskapelige artikler. Men i hvilken grad er NorMA-kohorten representativ for den norske fengselspopulasjonen? Dette spørsmålet har PhD-stipendiat i PriSUD prosjektet, Nicoline Toresen Lokdam svart på i en helt ny artikkel. I PriSUD prosjektet jobber vi med flere typer av data og datakilder. En av de mest grunnleggende datakildene i prosjektet er den vi kaller NorMA kohorten. Et viktig spørsmål å stille når man arbeider med data fra kohorter er hvor godt kohorten representerer den populasjonen man vil undersøke. I denne nye artikkelen har vi derfor undersøkt hvor godt NorMA kohorten avspeiler den generelle norske fengselspopulasjon. Artikkelen baserer seg på spørreskjema data fra NorMA-studien, kombinert med registerdata fra fengselsregisteret (KOMPIS). Artikkelen har et metodeperspektiv som generelt beskriver hvordan man kan bruke data fra registre til å vurdere om data man jobber med er representative for den gruppen man ønsker å vite noe om. Da artikkelen bruker NorMA-kohorten som eksempel, og bidrar også til å belyse hvor godt NorMA-kohorten representerer populasjonen i norske fengsler. I studien har man sammenlignet NorMA kohortens 733 deltakere, som sonet rundt omkring i hele Norge i 2013-2014, med et utsnitt av hele den norske fengselspopulasjon på en enkelt dag i samme periode. «Vi kan se at NorMA kohorten i store trekk er representativ i forhold til den del av den norske fengselspopulasjon som vi vanligvis vil undersøke med registerdata, nemlig de som har et gyldig norsk personnummer. Gruppene er like i forhold til fengselshistorikk, soningstid, tidligere domfellelser og rusbruksrelaterte dommer (som «bruk og besittelse»). På den andre siden er består en del av NorMA-studien av personer som ikke hadde gyldig norsk person nummer, og som vi dermed ikke kan følge gjennom studier på NorMA kohorten», forteller Nicoline «En av styrkene i studien er at vi både har svar fra spørreskjemaundersøkelsen på de som av ulike årsaker ikke oppga personnummer, men også fengslets registreringer på de uten person nummer. Derfor har vi mulighet til å si noe om hvordan det påvirker våre resultater om disse personene ikke blir tatt med. Det er en stor styrke for videre forskningen på NorMA kohorten at man har kunnskap om hvordan kohorten representere den norske fengselspopulasjon» forteller Nicoline. Artikkelen er publisert i det medisinske metodiske tidsskriftet Research Methods in Medicine and Health Science og kan leses her.

Se innslaget fra NRK Dagsrevyen om selvmord etter soning med Johan Lothe fra Wayback. I en ny studie fra PriSUD finner vi at personer som sitter i fengsel har en særskilt risiko for selvmord - både under soning og etter løslatelse. Den høyeste risikoen er umiddelbart etter innsettelse og løslatelse. Studien ble omtalt på NRK Dagsrevyen torsdag 10. september, med reportasje fra Oslo Fengsel og interview med Johan Lothe fra Wayback. WayBack er en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet. PriSUD-prosjektet har vært så heldige å få WayBack og Johan Lothe med på laget, og gjennom deres organisasjon få et bedre innblikk i hva overgangen fra fengsel til samfunn innebærer. Se hele innslaget her:

Velkommen til vår to nye kollegaer på PriSUD prosjektet Vegard Svendsen og Torill Tverborgvik! Vegard starter som PhD stipendiat og skal jobbe med nPRIS data, blant annet med bruk av trygdedata. Torill er startet som Post. Doc. og har særleg ansvar for det nordiske samarbeid i PriSUD Nordic. Vi er veldig fornøyd med enda flere dyktige folk prosjektet og ser veldig frem til å jobbe med begge!

Sammenlignet med andre land har Norge den høyeste andelen selvmord blant innsatte i fengsel. En ny studie fra PriSUD har sett på alle dødsfall blant personer som har vært fengslet i Norge i perioden 2000 til 2016. Størst risiko for selvmord ble funnet den første dagen etter innsettelse og den den første dagen etter løslatelse. I en ny studie fra PriSUD finner vi at personer som sitter i fengsel har en særskilt risiko for selvmord - både under soning og etter løslatelse. Den høyeste risikoen er umiddelbart etter innsettelse og løslatelse. Andre risikofaktorer er å sone i varetekt, på høyt sikkerhetsnivå, samt å være dømt eller tiltalt for alvorlig kriminalitet, spesielt drap. Innsatte som soner i fengsel er en sårbar gruppe: de har mer psykiske lidelser, mer rusproblematikk og har mer sosioøkonomiske problemer enn befolkingen forøvrig. I tillegg kan fengslingen i seg selv både forsterke eksisterende problemer, og i seg selv være en risiko for psykiske problemer. I tillegg til dette er Norge kjent for utstrakt bruk av isolasjon i forbindelse med varetektsfengsling. Studien viser at det er veldig viktig å ha fokus på sårbare overganger - både knyttet til innsettelse til fengsel og det å løslates. Se og hør på intervju med Anne Bukten, Johan Lothe fra organisasjonen Wayback og avdelingsdirektør Heidi Bottolfs i Kriminalomsorgsdirektoratet: Studien er publisert i European Journal of Epidemiology og kan lese i sin helhet her: Bukten A, Stavseth MR (2021) Suicide in prison and after release: a 17-year national cohort study