Search Results

Levekår, rus og psykisk helse blant domfelte På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet er PriSUD-gruppen i gang med et forskningsprosjekt som skal gi oppdatert kunnskap om levekår og helsetilstand blant domfelte. Studien skal bidra til å bedre grunnlaget for departementets vurdering av om tjenestetilbudet er i samsvar med behovet blant domfelte i fengsel og i samfunn. ​ Mål: Overordnet mål for forskningsprosjektet er å beskrive levekår og gi kunnskap om forekomst av rus og psykiske helseproblemer blant domfelte. Resultatene av forskningsprosjektet vil gi mer kunnskap om de straffedømtes samlede tjenestebehov og om tilbudet av tjenester dekker de straffedømtes reelle behov. Det forventes at resultatene fra forskningsprosjektet fører til en rekke kliniske og praktiske implikasjoner. ​ Hvordan: Prosjektet er delt i tre arbeidspakker: I arbeidspakke 1 og 2 bruker vi nasjonale registerdata. Dette er data som dekker alle straffegjennomføringer (fengsel og samfunn) i Norge i perioden 2010-2022 og som så er koblet med Norsk pasientregister, sosiale velferdsdata fra SSB og Dødsårsaksregisteret. Dette er meget store og sensitive datasett som alle blir oppbevart og behandlet i Oslo Universitets datasikkerhetssystem (TSD). Sammenkoblingene er gjort på en slik måte at anonymitet er opprettholdt. Prosjektets siste arbeidspakke er av særlig interesse for Kriminalomsorgen og departementet. I tett samarbeid med den ideelle brukerorganisasjonen WayBack har vi laget en spørreskjemaundersøkelse hvor vi ønsker vi å finne ut av i hvor stor grad tilbud om behandling, støtte og oppfølging under straffegjennomføring dekker de domfeltes egentlige behov. Vi spør altså ikke om hvilke tilbud som finnes, men heller i hvilken grad domfelte selv føler de har fått dekket sine behov både under og etter straffegjennomføring. Vi er også interessert i om domfelte kjenner til aktiviteter og støtteordninger, og om de velger å bruke dem. ​ Hvorfor: Opphopingen av levekårsproblem blant innsatte er stor. Vi vet at omtrent halvparten av alle innsatte har en ruslidelse når de kommer til fengsel, og store andeler har også psykiske og fysiske lidelser. Etter løslatelse fra fengsel har domfelte en spesiell risiko for dødelighet generelt, og overdosedødelighet spesielt. Innsatte med tidligere rusproblemer faller oftere tilbake til rus og kriminalitet etter løslatelse, og flere opplever vanskeligheter med å komme tilbake i jobb og utdanning. En nasjonal kartlegging av rus, helse og levekår, vil kunne ha betydning for å peke ut risikogrupper blant innsatte i fengsel og friomsorg og på denne måten rette inn tiltak. ​ Det er derimot lite kunnskap om de straffedømte som soner i friomsorgen. Andelen med denne type straffegjennomføring har økt betraktelig de siste 10 år når flere typer lovbrudd er inkludert i ordningen. For å komme i betraktning til denne type straffegjennomføring må den straffedømte oppfylle noen kriterier. Det er derfor forventet at de som gjennomfører straff i samfunnet generelt er friskere og har færre levekårsproblemer enn populasjonen som soner i fengsel, men dette er dårlig undersøkt. Dette prosjektet vil gi kunnskap om ulike grupper under straffegjennomføring, noe som vil belyse endringer i utfordringsbildet over de siste 13 år. Studien vil bidra til bedre grunnlag for vurdering av om tjenestetilbudet er i samsvar med behov blant straffedømte i fengsel og i samfunnet.

PriSUD-prosjektet En høy andel av innsatte har en ruslidelse når de kommer til fengsel, og etter løslatelse er risikoen for overdosedød og tilbakefall til rusbruk svært høy. På grunn av dette er det viktig å oppdage ruslidelser ved ankomst til fengslet og tilby adekvat behandling for ruslidelser under soning, noe som vil føre til bedre helse for personer med ruslidelser i fengsel. ​ PriSUD er et stort forskningsprosjekt som er blitt utviklet ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF ) ved Universitet i Oslo (UiO). Prosjektet har hele tiden jobbet mot målet om å kartlegge, evaluere og undersøke utfall knyttet til ruslidelser og behandling av disse i fengsel. Med tiden har prosjektet økt i omfang og omfatter både studier knyttet til den norske og nordiske fengselspopulasjonen. ​ Prosjektet har tre deler: en stor registerstudie, en kvalitativ studie og en studie som ser på muligheten for bruk av risikoberegningsverktøy. Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst og Norges Forskningsråd. I tillegg har prosjektet en arm inn i forskningsprosjektet PRISONHEALTH - et prosjekt som drives av Thomas Ugelvik ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO. Les alle publikasjoner fra PriSUD-prosjektet her . Kohorter I PriSUD-prosjektet benyttes i hovedsak to datakilder; to kohorter som vil benyttes til å belyse forskjellige aspekter i prosjektet. Disse kohortene har fått navnene The Norwegian Prison Release Study (nPRIS) og The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA).​ Alle data som blir benyttet i PriSUD-prosjektet er av-identifisert. I tillegg vil alle resultater vært anonymisert , det vil si at ingen personer skal kunne identifiseres utifra materiale som blir publisert fra studien. Dataene i studien blir lagret gjennom Tjenester for Sensitive Data ( TSD ). The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA ) NorMA-kohorten er basert på spørreskjema data samlet inn blant 1499 innsatte i norske fengsel. Data ble samlet inn i til sammen 57 fengsels-enheter i perioden 2013-2014, og inkluderte fengsel med høyt og lavt sikkerhetsnivå, samt overgangsboliger. The Norwegian Prison Release Study (nPRIS ) nPRIS er en kohort basert på administrative data fra alle norske fengsel. Kohorten er blitt oppdatert flere ganger, og inneholder per i dag informasjon om alle soninger fra og med 01.01.2000 til og med 31.12.2019.

Evaluering av overdose-forebyggende tiltak i kriminalomsorgen Som en del av den nasjonale overdosestrategien (2014-2017) i regi av Helsedirektoratet gjennomfører kriminalomsorgen et prosjekt for å redusere risiko for overdose etter løslatelse fra fengsel. Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen og forbedre praksis i tilbakeføringen, slik at overdosedødsfall kan forebygges. Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS gjennomfører opplæring av prosjektet basert på læringsnettverk for fengselsenhetene. Kommer tiltakene til å redde liv? For å kunne svare på om tiltakene kommer til å redde liv, er det opprettet et samarbeidsprosjekt mellom Seraf og Krus. For å evaluere tiltakene har vi designet et elektronisk spørreskjema som deltaker kan svare selv. Studien skal på sikt ta i bruk data fra to ulike kilder; data fra spørreskjema og nasjonale registerdata. Deltakere som samtykker til å være med i studien, og som gir sitt personnummer, vil bli fulgt opp prospektivt med data hentet fra nasjonale register med mål på dødelighet og behandlingsstatus. I tillegg til å gi oppdaterte opplysninger om tiltakene vil undersøkelsen gi viktig informasjon om forløpet til en sårbar gruppe etter løslatelse. Prosjektet hadde oppstart i januar 2019. I prosjektet deles det blant annet ut Nalokson nesespray til innsatte, og fengslene har dermed et nært samarbeid med SERAF og Naloksonprosjektet . Nalokson er en opioidmotgift og kan reversere en opioidoverdose og med det potensielt sett redde noens liv.

NorMA: Alkoholforskning Psykolog og seniorforsker, Hilde Pape (KRUS & FHI) har jobbet med problemstillinger knyttet til alkoholbruk og alkoholproblemer blant innsatte med bruk av NorMA-data. ​ Hilde Pape har gjennom mange år forsket på rusmiddelbruk hos ungdom. Hun har ellers vært opptatt av nærliggende tema som alkoholpolitikk, rusforebygging, alkohol- og narkotikaproblemer blant innsatte og alkoholrelatert kriminalitet, samt partnervold. I de senere årene har hun samarbeidet med oss i PriSUD-prosjektet, noe om har hatt stor betyding for kunnskapsgrunnlaget knyttet til alkoholbruk blant innsatte i fengsel. Les mer om forskningsresultatene under: ​ Artikkel med fokus på alkoholproblemer blant innsatte: Forskjeller mellom undergrupper, samtidige narkotikaproblemer og behandlingsbehov I artikkelen rettes fokus mot følgende spørsmål: Hvor utbredt er alkoholproblemer blant dem som blir fengslet i Norge? Er problemene ofte kombinert med narkotikaproblemer, og hvor stor andel av de innsatte har et rusrelatert behandlingsbehov? ​ NorMA studien inkluderer innsatte i nesten alle norske fengsler. Studien inkluderte Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT). ​ - Svarene til de innsatte viste at drøyt halvparten (55%) hadde alkoholproblemer av en viss alvorlighetsgrad da de ble fengslet, forteller KRUS-forsker Hilde Pape. ​ Resultatene viste også at snaut en av fem (18%) antakelig var avhengige av alkohol, med behov for spesialisert rusbehandling. Forekomsten var omtrent like høy blant kvinner og menn. I yngre aldersgrupper, og blant tidligere straffedømte og dem som satt inne for voldslovbrudd eller ruspåvirket kjøring, var andelen med alkoholproblemer markant forhøyet. ​ Et solid flertall (68%) av innsatte med alkoholproblemer hadde narkotikaproblemer også. Jo mer alvorlige alkoholproblemene var, desto høyere var andelen med narkotikaproblemer. Innsatte med avhengighet knyttet til både alkohol og narkotika, hadde spesielt alvorlige alkoholproblemer. Av alle de innsatte i studien, hadde tre av fire (75%) alkohol- og/eller narkotikaproblemer, mens nesten halvparten (45%) antakelig var rusmiddelavhengige. ​ - Det er åpenbart et stort udekket behandlingsbehov, sier Pape. Rusmestringsenhetene i norske fengsler har bare kapasitet til å ta imot 3-4 prosent av fangebefolkningen. ​ - Det er også et tankekors at alkoholproblemer blant de innsatte er viet lite oppmerksomhet, både i fag- og forskningslitteraturen og i kriminalomsorgen. ​ ​ Hilde Pape (KRUS/FHI), Ingeborg Rossow (FHI) og Anne Bukten står bak denne artikkelen, som nylig ble publisert i tidsskriftet European Addiction Research. Les artikkelen her. ​

NorMA: Anabole steroider Ingrid Amalie Havnes forsker på bruken av anabolske steroider og har blant annet brukt data fra NorMA studien til å se på bruken av anabolske steroider i fengselspopulasjonen. ​ Bakgrunn: Bruken av anabole steroider er ofte relatert til ulike helseproblemer og bruk av andre rusmidler. Bruken av rusmidler er mer hyppig blant fengselspopulasjonen i forhold til resten av befolkningen. Derfor var det relevant å se på hvor mange personer i fengslene som har brukt anabole steroider og hva som kennetegner de som har brukt anabole stereoider. Funn: Studien fant blant annet at over 30 % av menn og 6 % av kvinner hadde brukt anabole steroider minst en gang i livet. Færre hadde dog brukt det umiddelbart før fengsling og for de fleste ophørte bruken ved fengsling. Les hele publikasjonen: "Use of anabolic-androgenic steroids and other substances prior to and during imprisonment - Results from the Norwegian Offender Mental Health and Addiction (NorMA) study" ​

Katya Stavelie Khouri Selvkontroll blant innsatte i fengsel. Katya skriver hovedoppgave basert på NorMA-kohorten, og går siste året på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitet i Oslo. Hun har tidligere hatt fag innen fengselspsykiatri og helse fra Glasgow Caledonian University. Der ble Katya interessert i psykisk helse og soninigsvilkår blant fengselsinnsatte, som bidro til at hun søkte hovedpraksis til et norsk fengsel. Der jobbet Katya som terapeut i et halvt år, som videre økte interessen for feltet. Katya er spesielt interessert i minoriteters opplevelse av opphold i fengsel og hvilke helsemessige behov som dukker opp i møte med ulike mennesker både i og utenfor fengsel. Videre interesserer Katya seg for hva som kan drive mennesker til å begå kriminelle handlinger. Dette er noe av fokuset for hovedoppgaven hennes, som utforsker selvkontroll og rusbruk i forbindelse med kriminalitet blant innsatte i norske fengsler.

Forskningstemaer I PriSUD-prosjektet jobber vi med en mengde forskjellige temaer knyttet til rusmiddelbruk, behandling, fysiske og psykiske lidelser blant innsatte i fengsel. Vi er så heldige å ha mange samarbeidspartnere som bidrar med en rekke spennende forskingsspørsmål. Les mer om de forskjellige forskningstemaene under. Ruslidelser Psykisk helse Mortalitet og morbiditet Unge og eldre i fengsel Kvinner i fengsel Isolasjon og soningsforhold

Torill Tverborgvik Torill begynte som postdoc i PriSUD-prosjektet sommaren 2021. I tillegg til samarbeid med dei nordiske forskargruppene i PriSUD-Norden jobbar Torill med studiar på eldre i fengsel og på grupper med ulike psykiske diagnosar . Torill er hovudansvarleg for arbeidet med ein ny FoU om kriminalomsorg og velferdstenester i Norge på oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet. Les meir om prosjektet «Levevilkår, rus og psykisk helse blant domfelte» her . Torill tok sin doktorgrad i epidemiologi ved Institutt for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet. Studiet var eit registerstudie som omhandla sosial arv i utdanningsnivå og arbeidsmarknadstilknyting i den danske befolkninga født 1930 - 2002. Ho har vidare erfaring med forsking på overdosedødelighet, sjukefråvær, rus og rettstoksikologi. ​ Torill har i tillegg fleire års erfaring som kursholdar og veiledar i attføringsbedrifter med tiltak retta mot personar som via NAV treng hjelp og støtte for å komme ut på, eller tilbake på arbeidsmarknaden. Ho har her jobba mykje med psykisk helse og livsmeistring, og har opparbeida seg lang MI (motiverande intervju)-erfaring og er sertifisert i SE (Supported Employment) og Karriereverktøy. Publikasjoner: Tverborgvik, Torill., Stavseth, Marianne Riksheim & Bukten, Anne. "The association between drug use and mortality in a norwegian prison cohort: a prospective cohort study." Health Justice 11, 22 (2023). 10.1186/s40352-023-00223-y E-post: torill.tverborgvik@medisin.uio.no Telefon: 47945096

Suvi Virtanen Suvi Virtanen is a postdoctoral researcher with the PriSUD project, and she works at the Department of Medical Epidemiology and Biostatistics at the Karolinska Institutet in Sweden. Suvi is a licensed clinical psychologist. She obtained her PhD in Psychology from the University of Helsinki in 2021. In her doctoral dissertation, she investigated the comorbidity of substance misuse with anxiety and depressive disorders using Swedish register data and longitudinal twin cohort data. Her current research interests include causes and consequences of externalizing psychopathology across the lifespan; psychopathology characterized by compulsivity (such as addictions and OCD), and applied research (pharmacoepidemiological studies, effectiveness studies, etc.). E-post: suvi.maria.virtanen@ki.se

Isolasjon Den høye bruken av isolasjon i norske fengsler har vært kritisert av nasjonale og internasjonale menneske-rettighets organer i flere tiår. I PriSUD prosjektet ønsker vi å se på bruken av isolasjon i norske fengsler og bruke våre register-koblinger til å undersøke risikofaktorer for å blive isolert under fengsling og konsekvensene herav. Prosjektet vil bidra med viktig ny kunnskap om bruken, om hvem som isoleres og hva som er de helsemessige konsekvensene på lengere sikt. Isolasjon er et av de mest inngripende maktmidler en stat kan ta i bruk. Langvarig isolasjon betraktes som en form for tortur og selv kort tids isolasjon kan skade både fysisk og psykisk helse, og gi økt risiko for tidlig død. ​ Gjennom fengselsregisterdata har vi opplysninger om isolasjon under fengsling, som er registrert rutinemessige av kriminalomsorgen siden 2014. Isolasjonsmaterialet omfatter mer enn 10.000 personer og over 40.000 isolasjonshendelser. Dette innebærer både isolasjon pålagt av domstolen eller fengselet, samt isolasjon som den innsatte selv har valgt. Data fra fengselsregisteret gir oss informasjon om karakteristika ved soningen, herunder dommer, soningslengde, sikkerhetsnivå og isolasjon, inklusiv årsak til isolasjon og lengde på isolasjonen. ​ Forskningen på isolasjon ledes av Nicoline Toresen Lokdam , med finansiering fra Stiftelsen Dam. ​

Levekår, rus og psykisk helse blant domfelte Takk for din interesse for denne spørreskjemaundersøkelsen! ​ ​ ​ ​ ​ ​ ​ På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og i samarbeid med WayBack har vi utarbeidet en undersøkelse for å kartlegge domfeltes egen vurdering av behov for, og tilbud om oppfølging, behandling og aktivitet under og etter straffegjennomføring. ​ Alle som har sonet i fengsel, friomsorg, hjemmesoning eller annet er velkomne til å svare. Trykk her for å komme til spørreskjemaet. Det tar ca.15 minutter å svare på spørreskjemaet. Deltagelsen er helt anonym og selvfølgelig frivillig. Det er viktig at du kun svarer en gang. Del gjerne med ditt nettverk – jo flere svar vi får inn, jo bedre kan vi beskrive situasjonen for straffedømte i Norge. Undersøkelsen er en del av prosjektet «Levekår, rus og psykisk helse blant domfelte» som PriSUD-gruppen ved Seraf (UiO) gjennomfører på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Les mer om prosjektet her . Resultatene fra prosjektet vil presenteres for departementet i en rapport som skal lanseres sommeren 2024. Undesøkelsen gjennomføres i samarbeid med WayBack-kontorene i Oslo, Bergen, Kristiansand og Tromsø. ​ ​Tusen takk for ditt bidrag - din stemme er viktig! Ansvarlig for spørreskjemaundersøkelsen er forsker Torill Tverborgvik . Ta gjerne kontakt hvis det er noe du lurer på!

WOMPRIS Det er et stort behov for mer kunnskap om kvinner i fengsel . WOMPRIS er et samarbeidsprosjekt mellom PRISONHEALTH og PriSUD, og har som mål å belyse utfordringer og problemstillinger som er særlig aktuelle for kvinnelige innsatte og kvinner som tidligere har sittet i fengsel i Norge. ​ Datagrunnlaget for prosjektet er koblinger mellom nPRIS-kohorten og en rekke andre nasjonale registre (som pasientregisteret, dødsårsaksregisteret og levekårsdata fra SSB). Du kan lese mer om bakgrunnen for prosjektet her Så langt er det blitt publisert én artikkel i prosjektet, som omhandler forekomsten av psykiske diagnoser i fengsel . Prosjektgruppen har også skrevet en kronikk i dagsavisen om den samme tematikken – sett i lys av sivilombudets rapport fra Bredtveit fengsel . Neste artikkel vil fokusere på dødelighet blant kvinner etter løslatelse fra fengsel. I likhet med alle andre artikler i prosjektet, vil også denne bli formidlet via PriSUDs hjemmeside så snart den er fagfellevurdert og publisert.